Flere ulike prosesser har ført til en betydelig vekst i innvandrerbefolkningen i Norge, fra 60 000 i 1970 til 365 000 i 2005. Oppgangen har vært særlig sterk blant personer med bakgrunn i Øst-Europa (inkludert de nye medlemslandene i EU) og Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Flere nordiske innvandrere i framtida
Framskrivingen anslår at innvandrerbefolkningen i 2060 vil bli mellom 1 og snaut 2 millioner i våre hovedalternativer, eller mellom 19 og 27 prosent av folketallet. Størst er den relative usikkerheten om innvandrere med bakgrunn i de andre nordiske landene. Denne gruppen anslås til å bli mellom 25 000 og 75 000 i 2060. Fra resten av EU er anslagene mellom 200 000 og 450 000. Her er den største usikkerheten knyttet til den framtidige arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene.
Etter innvandringsstoppen midt på 1970-tallet holdt innvandringsnivået seg nokså uendret, men det ble langt flere familiemedlemmer – særlig kvinner og barn – og færre menn i yrkesaktiv alder. Omtrent samtidig kom de første store gruppene av flyktninger. Fram til midt på 1980-tallet var nettoinnvandringen rundt 5 000 årlig, men den økte til over 10 000 fram til slutten av 1980. Etter 1997 har nettoinnvandringen variert mellom 8 000 og 17 000.
De siste årene er det kommet flest flyktninger fra Irak og Somalia. De fleste av disse gruppene har behov og muligheter for familieetablering eller familiegjenforening. Det har også vært en viss innvandring av utdanningssøkende og arbeidskraft. Endelig er det blitt stadig mer vanlig at personer uten innvandringsbakgrunn finner en ektefelle i utlandet.
