Opprop for ny asylpolitikk
Felles opprop:
Hensyn til kvinner og barn i asylsaker
Asylpolitikken som føres i Norge har grunnleggende svakheter i forhold til asylsøkeres rettsikkerhet. Organisasjonene bak dette oppropet retter kritikk mot Norges asylpraksis, særskilt ovenfor kvinner og barn, samt brudd på retten til tro og ytringsfrihet.
FNs Barnekonvensjon, som er inkorporert i norsk lovverk, slår klart fast at barnets beste alltid skal ligge til grunn for enhver avgjørelse som berører barnet. Barnekonvensjonen er overordnet nasjonallovgiving. Den rød-grønne regjeringen har i sin Soria Moria-erklæring sagt at de skal sørge for samsvar mellom FNs barnekonvensjon og utlendingforvaltningen. På tross av dette sendes
barn som har vært i Norge i langt tid tilbake til hjemlandet. Barnas rett til en nasjonalitet, utdanning og til et trygt liv trues i mange tilfeller av utsendelse.
Et eksempel på at regimer forfølger kvinner er Sharialovgivningen som blir praktisert i en rekke land. Amnesty International og Human Rights Watch melder om at kvinner som blir tiltalt for utroskap, ekteskapsbrudd og usedelige handlinger risikerer henrettelse ved steining eller tortur ved pisking. Norges utenriksminister har også uttrykt dyp bekymring for forholdene i Iran. Allikevel får ikke kvinner på flukt fra Iran beskyttelse i Norge, fordi UDI og UNE hevder at forholdene i Iran ikke utgjør en stor nok trussel. Dette er et eksempel på at regjeringens politikk ikke samsvarer med asylforvaltningen.
Kvinner får i økende grad opphold på grunnlag av kjønnsrelatert forfølgelse. Dette er en god utvikling, men vi opplever fremdeles at kjønnsrelatert forfølgelse ikke i tilstrekkelig grad blir anerkjent som grunnlag for beskyttelse. For å øke rettsikkerheten til asylsøkere, bør utlendingsmyndighetene i større grad benytte seg av dokumentasjon frembrakt av uavhengige organisasjoner og sørge for å ha pålitelige kilder.
Regjeringserklæringen lover bedre vilkår for asylsøkere. Det er en tid for alt, og nå er tiden for handling kommet. Bjarne Håkon Hansen og Regjeringen må sørge for å kvalitetsikre asylpraksisen i Norge en gang for alle. Regjeringen må holde det de har lovet
Vi samles derfor om disse krav:
-Barnekonvensjonen og andre menneskerettighetskonvensjoner må være grunnleggende momenter i asylbehandlingen, og det må gå tydelig frem av saksdokumentene hvordan dette hensynet er ivaretatt.
-Kjønnsrelaterte forfølgelse må i større grad tas på alvor.
-Barn på flukt skal behandles som selvstendige individer i asylbehandlingen.
-Behandling av asylsaker må gå raskere. Barn som har ventet i mer enn tre år, skal innvilges opphold i Norge.
-En uavhengig gjennomgang av UDIs rutiner og praksis i forhold til kjønns- og barnerelaterte årsaker til forfølgelse.
Dette oppropet er laget på bakgrunn av en lang rekke enkeltsaker. Kravet om en ny asylpolitikk er basert på erfaringer fra virkeligheten. Saker som gjennom flere år har vist svakheter i asylbehandlingen.
Her er noen av de:
– Avin Yousef Khadir er blitt nektet oppholdstillatelse, enda hun risikerer æresdrap eller utstøtelse fra samfunnet hjemme. I tillegg
har hun en hjertesyk datter på sju år som i kraft av alderen vil komme under farens omsorgsrett. Faren var en hovedgrunn til at de flyktet idet han mishandlet både Avin og datteren.
– Faegheh Shagooei Amhmadizadizadeh frykter for sitt eget liv i Iran på grunn av utroskap. Hun er i likhet med Avin offer for tvangsekteskap. I mai 2005 vant hun en rettssak mot staten på alle punkter. Staten har nå anket saken til Lagmannsretten, der den kommer opp 14. februar.
– Familien Bulajic har blitt nektet oppholdstillatelse og skal sendes tilbake til Kosovo og en ustabil situasjon hvor de ikke har noen røtter lenger. Familiens to små barn snakker kun snakker norsk, og er svært godt integrert i Lom, der de bor nå. Barna har ikke noe annet hjemland enn Norge.
– Shahla Valadi er politisk flyktning fra Iran. Venninner i samme situasjon som henne har forsvunnet og er sannsynligvis drept. Hun frykter for sitt liv ved hjemsendelse. Hun har levd i kirkeasyl i fem år.
