Stadig flere innen helse- og omsorgsyrkene har innvandrerbakgrunn. Marie Louise Seeberg og Rannveig Dahle i NOVA har utført feltarbeid ved to arbeidsplasser i Oslo-området: et bo- og omsorgssenter og et sykehus. Her har de undersøkt hvordan ansatte med innvandrerbakgrunn inkluderes i arbeidsmiljøet.
To ulike strategier
Undersøkelsen viser at de to arbeidsplassene utviste forskjellige strategier i møtet med etnisk mangfold på arbeidsplassen, både når det gjaldt rekruttering og arbeidsforhold. Sykehuset sitt utgangspunkt var å behandle alle likt, uansett bakgrunn, mens bo- og omsorgssenteret så på forskjellighet som en ressurs samtidig som det var bevisst på diskriminering og rasisme.
– Premisset om likhet gjør at en forventer like resultater av lik behandling, og en tar ikke høyde for at f.eks. innvandrerbakgrunn kan innvirke på resultatet. Dermed forutsatte sykehuset norskhet som det normale, og innvandrerbakgrunn ble oppfattet som avvik fra det normale. Norsk bakgrunn ble slik sett et kompetansefortrinn i seg selv, og ansatte med innvandrerbakgrunn tonet ned bakgrunnen sin for å unngå åpen stigmatisering på arbeidsplassen, skriver Marie Louise Seeberg og Rannveig Dahle som er forskerne bak studien.
– Ved det kommunale bo- og omsorgssenteret var politikk og praksis helt annerledes. Senteret hadde en langt høyere andel pleiere med innvandrerbakgrunn enn sykehuset, og bydelen hadde en bevisst likestillingspolitikk, noe som gjenspeilet seg på arbeidsplassen. Selv om utgangspunktet for ansettelser var formell kunnskap og kompetanse, ble den enkeltes særegne egenskaper og bakgrunn også tillagt vekt og tatt i bruk i det daglige arbeidet.
