- Nye etniske opptøyer i Sør-Afrika - 28.09.2009
- Nye etniske opptøyer i Sør-Afrika - 28.09.2009
- Verdt å få med seg - 28.09.2009
Sykehusene som har vært med på kartleggingen er Ullevål sykehus, Stavanger Universitetssykehus, St. Olavs hospital, Sørlandet sykehus, Buskerud sykehus og Ahus.
Konseptet “migrantvennlige sykehus” ble først presentert av det felleseuropeiske prosjektet Migrant-Friendly Hospitals i den såkalte Amsterdam-erklæringen i 2004. Siden da har tolv europeiske sykehus samarbeidet om å tilpasse helsetilbudet for minoriteter og innvandrere. Men først nå er altså Norge kommet på banen. Rapporten ligger for tiden til vurdering hos Helsedirektoratet.
Godt i gang
Mye av det som må til for å skape et mer likeverdig tilbud kan ikke måles i penger.
Claire Mock-Muños de Luna, Nasjonal Kompetanseenhet for Minoritetshelse
– Mange av sykehusene hadde allerede iverksatt tiltak for å tilpasse tilbudet til pasienter med innvandrerbakgrunn da vi startet kartleggingen, sier Claire Mock-Muños de Luna i NAKMI.
I 2007 fikk prosjektet 300.000 kroner (50.000 per sykehus) i støtte fra det som nå heter Helsedirektoratet for å starte en kartleggingsprosess. Målet var å se hva slags tilbud som allerede fantes ved sykehusene og hvor hovedproblemene lå. Prosessen bestod av intervjuer med pasienter, helsepersonell og sykehusledelse.
Dermed fikk arbeidsgruppen en bred oversikt over problemstillingene de stod overfor. De Luna forklarer at kartleggingen har vært en lang prosess som for det meste har vært basert på de ansattes frivillige arbeid.
– Sykehus drives som bedrifter, derfor er det vanskelig å argumentere for pengebruk som ikke gir noen umiddelbar avkastning, sier de Luna.
– Mye av det som må til for å skape et mer likeverdig tilbud kan ikke måles i penger, forklarer hun.
Ikke likeverdig tilbud
I statusrapporten “Helsetjenester for ikke-vestlige innvandrere” for 2008 konkluderte legeforeningen med at personer med minoritets/innvandrerbakgrunn ikke får et likeverdig tilbud i helsetjenesten i dag. Rapporten fant at det var behov for tolketjenester, større grad av kulturforståelse blant helsepersonalet og bedre informasjon om helsetilbudet til personer med innvandrerbakgrunn.
De samme funnene gjorde NAKMI da de sammen med en arbeidsgruppe foretok intervjuer av pasienter, personale og ledelse ved de seks sykehusene. Problematikken er den samme i hele Europa og er en følge av økt globalisering og migrasjon. Forskere har lenge sett et behov for å tilpasse helsetilbudet slik at det blir mer tilrettelagt til den nye sosiale konteksten.
Dobbelt så mye til legen
I 2008 kom det frem i en rapport utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) at innvandrere går dobbelt så mye til legen som etniske nordmenn, og at de sliter mer med psykiske problemer enn det etniske nordmenn gjør. I aldersgruppen 55-70 år trengte nesten halvparten av innvandrerkvinnene tolk når de var hos fastlegen.
– Mange forstår ikke hva som blir sagt på legetimen og klarer derfor ikke å gjøre det legen sier. Et mer tilpasset tilbud, som blant annet tolketjeneste, vil dermed kunne spare det norske helsevesenet for mange penger, sier de Luna.
Innvandring og helse
Flere rapporter fra norske og internasjonale organisasjoner slår fast at økt migrasjon fører til nye utfordringer innenfor helsesektoren. Ikke bare kan innvandrere være traumatisert av opplevelser i hjemlandet, eller disponert for såkalt fattigdomsrelaterte sykdommer, de kan også pådra seg slike traumer og sykdommer i det nye landet. I tillegg er det ikke lett å få oversikt over helsetilbudet i et nytt land og det er vanskelig å kommunisere med helsepersonell på et fremmed språk. Problemene eksisterer i alle land med en viss innvandring.
Ekstra utfordringer
Innvandrere møter mange utfordringer når de kommer til et nytt land. De får ofte lavt lønnede og fysisk krevende jobber. De bor tett og billig for å kunne sende mest mulig penger hjem. De lever ofte i frykt for å få avslag på oppholdstillatelser, og de møter mange kulturelle og språklige barrierer. Dette i tillegg til problemer som andre mennesker sliter med.
Språk og kommunikasjonsbarrierer mellom innvandrerne og helsepersonell er en av hovedårsakene til at innvandrere ofte har dårligere helse enn lokalbefolkningen. I tillegg har innvandrere ofte et annet syn på hva som kvalifiserer for å gå til legen, og de er ofte også redde for å ta seg fri fra jobben.
Veien videre
De innvolverte sykehusene vil nå jobbe med å øke kunnskap og kompetanse blant ansatte og ledelse slik at tiltak for å skape et mer likeverdig tilbud for personer med etnisk minoritetsbakgrunn blir en integrert del av driften ved sykehusene. de Luna håper at de etterhvert kan rekruttere flere sykehus til ordningen og at det vil bli satt av nok penger til å få iverksatt tiltakene.
