Valgdeltakelsen ligger på 34 prosent blant ikke-vestlig ungdom mellom 18 til 29 år. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Valgdeltakelsen har gått ned med opptil 20 prosent i de yngste aldersgruppene siden valget i 1997. Dette har vært med på å trekke ned den prosentvise valgdeltakelsen til resten av innvandrerbefolkningen.
Mens 63 prosent av innvandrerbefolkningen benyttet stemmeretten i 1997, brukte bare 52 prosent rettigheten i år. Det er 23 prosent lavere enn resten av befolkningen.
– Etter økt valgdeltakelse ved lokalvalget i 1999, hadde vi forhåpninger om en økning i forbindelse med årets stortingsvalg, Vebjørn Aalandslid ved Statistisk sentralbyrå (SSB) til Dagsavisen.
I stedet gikk utviklingen i uønsket retning. Bare hos den største minoritetsgruppen med pakistansk bakgrunn gikk deltakelsen ned med 13 prosent sammenlignet med lokalvalget i 1999. Utviklingen er motsatt av den hos majoriteten som stemmer mest ved stortingsvalg.
Valgdeltakelsen blant dem med vestlig bakgrunn var på 75 prosent, mens den for dem med ikke-vestlig bakgrunn var på 45 prosent.
Bare 29 prosent av personene med kinesisk bakgrunn brukte stemmeretten under årets stortingsvalg. Blant landets to største ikke-vestlige innvandrergrupper med pakistansk og vietnamesisk bakgrunn var valgdeltakelsen på 43 prosent.
Kvinner har samlet høyere valgdeltakelse enn menn. 54 prosent av kvinnene brukte stemmeretten mot 49 prosent blant menn.
Valgdeltakelsen for dem som var født i Norge var for øvrig noe lavere enn for de som er født i utlandet. I snitt hadde de som er født i utlandet 52 prosent valgdeltakelse, mens de som var født i Norge hadde 44 prosent.
