– Den svenske rapporten viser at innvandrere blir møtt med negative holdninger når de skal starte bedrift. Det er ingen grunn til at tro at det bedre for gründerinnvandrere i Norge, sier Gunvor Eldegard (Ap), nestleder i næringskomiteen på Stortinget, til Dagsavisen.
Hun krever nå at det gjøres en tilsvarende undersøkelse i Norge, for å bringe på det rene om denne type diskriminering også forekommer hos oss.
Svært mange etablerere har i ulike undersøkelser oppgitt at det å skaffe kapital er deres største problem. I den svenske undersøkelsen oppgir 29 prosent av de ikke-vestlige gründerne at deres drøm om å utvide virksomheten ble stoppet av banken, mens bare 16 prosent av de etnisk svenske sier at de opplevde det samme.
– Det må være nedslående hvis de får nei i banken, når de har tatt et initiativ til å starte egen virksomhet. Så er det alvorlig om de får nei fordi de er ikke-vestlige innvandrere, sier stortingsrepresentant Karin Yrvin, også hun fra Arbeiderpartiet, til avisen.
Flere grundere i Norge
Blant tyrkere, iranere og pakistanere i Norge er andelen selvstendige næringsdrivende over fem prosent, mens den for bosniere og srilankere er under to prosent, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.
Det finnes utvilsomt mange forklaringer på dette, blant annet at det er vanskelig å komme inn i det tradisjonelle norske arbeidsmarkedet.
Etablerer seg uten støtte
Bare 14 prosent av innvandrere som etablerer seg i restaurantbransjen hadde kontaktet bank eller finansieringsselskap når de skulle få tilgang på kapital i startfasen.
Dette viser en undersøkelse utarbeidet av forsker Anne Krogstad ved Institutt for samfunnsforskning i 2002. Krogstad har intervjuet 90 eiere med etnisk minoritetsbakgrunn av til sammen 110 forretninger og restauranter. Alle er konsentrert om matrelaterte næringer i Oslo.
Ingen hadde fått offentlige tilskudd eller støtteordninger for å etablere seg. Støtten kom først og fremst fra familie, slekt og venner. Det personlige nettverket blant eierne av disse forretningene er betydelig.
