Foto: TamilNet
Det var de tamilkontrollerte områdene på øya som ble hardest rammet av flodbølgen etter det underjordiske skjelvet. Over 230.000 mennesker i tolv land ble tsunamiens direkte ofre. Bare i provinsen Aceh i Indonesia omkom 170.000 mennesker.
8 av 13 milliarder på ubrukt på konto
Røde Kors lovet å bygge 50.000 hus i Indonesia, Sri Lanka og på Maldivene. Så langt er bare 8.000 boliger ferdige, skriver danske Jyllands-Posten. Røde Kors’ egne beregninger viser at godt over 8 av de 13 milliardene de lovet i støtte fortsatt står på organisasjonens bankkonto, i følge ANB.
Det er BBC-programmet Newsnight som har sett nærmere på hjelpen til dem som ble rammet av tsunamien 2. juledag 2004, og konklusjonen er den samme for flere av hjelpeorganisasjonene: pengene står ubrukt og de lovede husene uteblir.
Fredsavtale i Aceh
Aceh- provinsen har i 29 år vært rammet av en borgerkrig som har kostet minst 15.000 menneskeliv.
Tsunami-katastrofen jula 2004 sørget imidlertid for at situasjonen i provinsen tok en ny vending. Minst 167.000 mennesker omkom i flodbølgekatastrofen, og nøden tvang rebeller og myndigheter til å legge ned våpnene. En fredsavtale ble underskrevet i august 2005. Begge parter gjorde store innrømmelser, blant annet gikk opprørerne med på å oppgi kravet om selvstendighet for provinsen.
Fortsatt konflikt på Sri Lanka
Tamilsk Rehabiliteringsorganisasjon (TRO) som er engasjert i hjelpearbeidet på Sri Lanka har laget en rapport som oppsummerer og dokumenterer statusen på rehabiliteringsarbeidet så langt i den nordlige- og østlige delen av Sri lanka.
Regjering i Sri Lanka fryst TRO sine bankkontoer. Bistandsmidler fra internasjonale NGO, FN, regjerinen på Sri Lanka, ADB, Verdens Banken, og forskjellige andre multi-laterale og bi-lateral donorer på ca 800 000 US dollar er fryst av regjeringen, i følge rapporten.
Ulik fordeling av hjelp
En rapport fra FN viser at de som hadde mest fra før fikk mest. Det fantes ingen felles plattform for vern av minoritetsgrupper og svake grupper. I verste fall ble de som hadde minst – de fattigaste familiene og spesielt kvinnelige hushold – satt til side. Denne tendensen synes gradvis å ha forverret seg etter som hjelpearbeidet gikk framover. Marginale grupper fikk hjelp i den akutte nødhjelpsfasen, men mange ble ståande utenfor da gjenoppygginsarbeidet begynte.
