Det er så lav andel at det er grunn til bekymring, fastslås det i en rapport fra Amternes og Kommunernes Forskningsinstitut (AKF), som viser at det bare er hver femte unge dansker som står i samme situasjon.
Allerede nå er arbeidsløsheten blant mannlige unge innvandrere 2,5 ganger så stor, og blant kvinnelige unge innvandrere dobbelt så stor som for danskene.
Når andre generasjonsinnvandrere går i gang med en utdannelse er risikoen for et frafall langt større en for danskene.
Hvis ikke utdannelsessnåvet blir forbedret vil det, ifølge rapporten gi etterkommerne og det danske samfunnet enorme problemer i fremtiden.
– Jeg har sett tidligere undersøkelser hvor man gleder seg over at det går bedre med annen generasjon enn første generasjonsinnvandrere. Men det er et dårlig sammenligningsgrunnlag. Det riktige mål er å komme på nivå med gjennomsnittet blant jevnaldrende dansker. Og her er situasjonen alarmerende, sier en av forfatterne bak rapporten, Nina Smith fra Centre for Research in Social Integration and Marginalization (CIM) ved Handelshøjskolen i Århus.
Hun hevder, ifølge Jyllandsposten at den sosiale arven fra første generasjonsinnvandrerne slår tungt igjennom, fordi mange fra første generasjon ikke selv har noen utdannelse og derfor ikke motiverer deres barn til å ta en.
AKF konkluderer i rapporten at det er behov for en holdningsendring i befolkningen for å få lokket flere etterkommere inn på arbeidsmarkedet. Forfatterne nevner spesifikt at etterkommere har vanskeligheter for å finne en praksisplass innen for frisør- og automekanikerfaget.
For å forbedre språkferdighetene blant innvandrerbarn skal regjeringen i neste uke komme med et forslag om danskundervisning allerede fra treårsalderen, skriver CNN.dk
