- Smuglet barn til Norge - 30.07.2007
- 250 unge kvinner utsatt for forbrenningsulykker eller steining - 16.07.2007
- 71 barn venter på henrettelse i Iran - 11.07.2007
Hvert eneste år drepes unge kvinner i alderen 15-25 år ved å brennes i den kurdiske regionen av Irak.
I de fleste tilfeller mener deres familier at de kvinnene begår selvmord ved selvbrenning.
Begge disse hendelsene, selv brenning og dreping fra familiens side er sjeldne hos menn. Og det er enda sjeldnere i den arabiske delen av Irak, selv om kvinner lever i enda dårligere forhold i den delen, hvor det er mer fattigdom, terrorangrep og politisk urolighet i forhold til den stabile kurdiske regionen.
På grunn av tabuer i samfunnet, myndighetenes forsømmelse og restriksjoner mot systematisk datasamling om sosiale og politiske forhold i dette området, er det vanskelig å vite det riktige tallet av ofrene, derfor er tallet som media rapporterer 246 kun i de første tre månedene av 2007.
Disse fenomenene som strider mot menneskerettigheter ble ikke offentlig debattert eller satt på dagsorden, verken fra irakerne, internasjonale menneskerettighetersorganisasjoner eller den amerikanske politiske ledelsen som styrer den politiske prosessen i dette landet for tiden.
Det synes imidlertid klart at patriarkalske og mannssjåvinistiske oppfatninger om ære og det sosiale ansikt må ta den vesentlige delen av ansvaret. Likevel vil det være feilaktig å anse problemet som sosialt betinget, uavhengig av de politiske forholdene som råder i Kurdistan.
Irak er blitt befridd fra det fascistiske regimet til Saddam Hussein og USA dominerer landet både politisk og militært, men den nye irakiske grunnloven som ble vedtatt i med amerikanernes tilstedeværelse har likvel ikke gitt betryggende beskyttelse for kvinner. Det later til at kontroll over kvinner overlates til det tradisjonelle normverket, som bygger på svært diskriminerende mekanismer.
Tradisjonelt hadde irakiske kvinner både i Kurdistan-regionen og i den andre delen av Irak underlagt mannlige familiemedlemmers og samfunnets kontroll. Kvinnene har ikke mulighet verken bevegelse utenfor hjemmet, å fortsette på skolen eller å velge ektefellen fritt.
Alt bestemmes for dem av familien og nesten alltid med aktivt bruk av vold og tvang for å kontrollere kvinners atferd. Når unge jenter ned til 13-14år giftes bort med menn over 50, uten eget samtykke med hjemmel i lover og religiøse forskrifter så er det lett for dem å begå selvmord eller drepes av brødre eller fedre for å ha krenket familiens løfter eller ære.
Selv om de fleste irakere er takknemlige for USA sin rolle i frigjøring, bebreider irakiske sekulære aktivister amerikanerne for å ikke støttet menneskerettigheter og de idealene som de i begynnelsen hadde hevdet at de ville spre i Irak. Nemlig demokratiet og menneskerettigheter.
