- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Snart seks år etter angrepene på World Trade Center og starten på den såkalte ”krigen mot terror” maner USAs ambassadør til Norge til samhold og toleranse mellom ulike religiøse grupper. Han mener nedverdigende holdninger og mistenkelighet bare vil bidra til økt polarisering. Dessuten føler Whitney at islam er et viktig bidrag i den flerkulturelle virkeligheten i USA og andre vestlige land.
Tradisjon for frie religioner
– Jeg er amerikaner og muslim og lever i 2007. Skal jeg føle meg truet og/eller diskriminert?
Whitney: Slettes ikke. Amerika har handlet om det enkelte individets religiøse frihet helt siden pilegrimene ankom for flere århundre siden. Vårt land har alltid hatt tradisjon for å ta imot forfulgte religiøse minoriteter. Dette skal også gjelde for muslimer, for de er en del av vårt samfunn.
Mot alle ekstremister
– Vil ikke den siste tids ”krig mot terror” fortsatt oppfattes med skepsis blant USA-muslimene, også for de som har stemt på president Bush i to valg frem til nå?
Whitney: Kjernen i saken er at det er ikke muslimer krigen føres mot. Dette er noe folk er nødt til å skjønne. Vi går etter de som er terrorister, som truer vår nasjons sikkerhet og andre nasjoners sikkerhet. Ekstremistene som truer islamske nasjoners eget utviklingspotensial og muligheter for et godt og fredelig forhold til Vesten. Både i USA og andre steder må vi bevisstgjøres at slike elementer ikke er representative for det som virkelig er islamsk tradisjon og religion.
– Så hvis det var snakk om at IRA, og ikke Al-Qaeda truet USA, så ville de ha blitt håndtert på samme måte?
Whitney: Helt korrekt. Vi ville handlet på absolutt samme måte, og gjort det samme vi har gjort mot sistnevnte.
Foto: Claudio Castello
Feiltrinn i Irak og Afghanistan
– Hva med det som har hittil hendt og fortsatt hender i Irak og Afghanistan?
Whitney: Vi gjennomgår for tiden en endring i strategi når det gjelder vår policy, noe som jeg er villig til å innrømme at kanskje ikke har vært utført på aller beste måte. Vi har kanskje ikke vært ”glimrende imperialister” når det gjelder disse to, slik som i tidligere tilfeller. Hovedtrekkene og hovedmålsetningen er likevel den samme: å spre frihet og demokratisk tankegods til to land som vi i fremtiden ønsker å beholde som venner og samarbeidspartnere. Vi kommer til å fortsette vår tilstedeværelse inntil disse to landene har oppnådd frihet og velstand. Ved at Irak og Afghanistan og andre i regionen blir frie nasjoner, vil de ikke føre krig eller falle i ekstremistenes politiske grep.
Integrering i USA og Norge
– Hva med Norge? Har du noe å si om situasjonen her?
Whitney: Ikke så lenge før sommerferien var jeg i et møte med lederen i Islamsk Råd og andre norske politiske instanser, hvor vi diskuterte situasjonen her i landet. Som ambassadør kan jeg ikke annet enn å gi velmente råd, siden det ikke vil være god ambassadørskikk å blande meg i Norges politikk på dette området. Jeg tror det er litt vanskelig å sammenligne land som USA og Norge helt konkret når det gjelder inkluderings- og mangfoldspolitikk siden vi begge har forkskjellige forutsetninger. Der hvor vi har vært et utpreget innvandringsland i lang tid, har Norge så vidt begynt å ta imot innvandrere og å bli en globalisert økonomi.
– Så hva er forskjellene?
Whitney: I USA har vi langt større mobilitet i økonomien, noe som gjør at hvem som helst som kommer utenfra, med riktig innstilling, arbeidskapasitet og vilje, kan få et veldig godt liv. I Norge og stort sett resten av de andre landene i Europa ser noen minoriteter opp til å ende som en bestemt økonomisk underklasse, ofte takket være visse ekskluderingsmekanismer. Og det til tross for gode velferdsordninger, generelt sett. Hjemme er det lettere å gli inn som nykommer.
– For en tid siden gjennomførte man en meningsmåling i regi av Pew Research Center som viste en ”sterk tilknytning” til såkalte amerikanske verdier blant minoriteter. Kan du kommentere dette nærmere?
Whitney: Vi har som sagt en sterk kultur for toleranse, ikke minst på religiøst grunnlag. Å være amerikaner står ikke i konflikt med å være muslim, tvert i mot. Det en del av vår felles amerikanske identitet, akkurat som vi huser katolikker, buddhister, jøder og andre samfunn. Det kan hende amerikanske muslimer føler seg mer som en del av storsamfunnet nettopp fordi vi har sterkere inkluderingsmekanismer enn for eksempel Storbritannia. Det å utelate, det å skape avstand, er det som skaper spenning mellom folk.
Trives i USA til tross for krig mot terror
I følge en landsdekkende meningsmåling står det mer enn greit til med USAs muslimer
Landsundersøkelsen gjennomført av Pew Research Center omfattet 55 000 intervju gjennomført på engelsk, arabisk, farsi og urdu. Målgruppen var svært mangfoldig, og omfattet alt fra amerikanskfødte til innvandrere fra Somalia, Midt-Østen og Pakistan. 65 % av de intervjuede var av utenlandsk opprinnelse. Rundt 21 % av respondentene var konvertitter, og halvparten av disse var afroamerikanere.
I store trekk virker USAs muslimer godt integrerte. 71 % av de spurte uttalte at USA var et glimrende land å leve i ”hvis man var villig til å jobbe hardt og komme seg videre i livet”. Undersøkelsen viste også at det ikke foreligger noen konflikt mellom statsborgerskap og religion; hele 63 % svarte ”at det gikk an å praktisere religionen tradisjonelt samtidig som man gjorde sine plikter som
amerikaner”. Kun 2 % oppgav å leve under trangere økonomiske kår enn gjennomsnittet. Tall angående det punktet fra lignende undersøkelser i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Spania, har vist henholdsvis 22 %, 18 %, 18 % og 23 %.
En forholdsvis stor andel gikk imot ekstremisme i forhold til andre vestlige lands muslimer. Størst sympati for bevegelser som Al-Qaeda kunne man faktisk finne i et mindre segment afroamerikanere. Samtidig er støtten til Bush og ”krigen mot terror” stadig synkende, og hele 53 % av de spurte oppgav ”at det har blitt vanskeligere å være muslim etter 11/9 og terrorangrepene i New York og Washington”.