- Arbeidsløs får ikke dagpenger - 18.12.2008
- Kinesiske ovner kan kjøle ned planeten - 20.10.2008
- Fra religionskrig til forsoning - 09.06.2008
Adnan, som er forkjemper for de iranske kurdernes rettigheter, ble arrestert den 25. januar i fjor. Et snaut halvår senere fikk den kurdiske avisredaktøren sin første dødsdom av ”Den revolusjonære domstolen” i Iran, uten selv å kunne forsvare sin sak. I november i fjor ble dommen oppretthold, til tross for kraftig press fra iranske og utenlandske menneskerettighetsforkjempere.
– Falske anklager
– Han har blitt tiltalt for spionasje, men det finnes ingen beviser mot Adnan. Dommen baserer seg kun på falske dokumenter og utsagn. I tillegg har de vridd alt av Adnans arbeider for å støtte opp under spionanklagene, for eksempel ved å trekke inn intervjuer med han i utenlandske medier, forteller Jila gjennom medlem av Kurdisk studentforening i Norge, Nally Kameh.
Vil tilbake
Jila kom til Norge som flyktning for kort tid siden, etter å ha levd i skjul i kjølvannet av brorens dødsdom.
– I Iran er det vanlig at hele familien blir overvåket dersom et av medlemmene blir anklaget, og de siste månedene i Iran ble mannen min og jeg hardt presset. Etter hvert hadde vi ikke annet valg enn å flykte, sier Jila, som likevel vil tilbake til hjemlandet.
– Både broren min og resten av familien trenger støtte fra mannen min og meg i tiden som kommer, så selv om vi håper å presse de iranske myndighetene gjennom utenlandske medier mens vi er i Norge, skulle vi helst ha vært så nærme Adnan som mulig, sier Jila, og håper broren skal holde ut den tunge tiden i fengselet.
– Adnan har sultestreiket to ganger fordi han heller vil ta sitt eget liv enn å bli henrettet. Heldigvis har vi fått han til å spise igjen begge gangene, men jeg er fortsatt livredd for at han skal prøve på ny, sier en bekymret Jila.
Henrettelser fordoblet
– Jeg ble arrestert sju ganger for å jobbe for frihet og studenters rettigheter i Iran, og tilslutt ble jeg nødt til å rømme fra fengselet og landet, sier Kianoosh Sanjari (25), iransk studentaktivist og blogger.
Sanjari kom nylig til Norge som kvoteflyktning, og har allerede rukket å fremme sin sak i norske medier og organisasjoner.
– 297 mennesker ble henrettet i Iran i fjor, det er en fordobling av 2006-tallene. I tillegg blir tusener torturert og millioner undertrykket, så selv om jeg har kommet meg ut av Iran betyr ikke det at det ikke er mer for meg å ta tak i, sier Sanjari, og greier ut om egne opplevelser i hjemlandet.
Hard framferd mot studenter
– På universitetet blir minoriteter undertrykket og ofte får de ikke engang lov til å studere. Brudd på kleskodeksen kan føre til harde straffer, og protester mot regimet blir slått hardt ned på. Selv kjenner jeg tre studenter som alle ble holdt under tortur i åtte måneder, før myndighetene trakk alle anklager. Hvordan gjør man opp for åtte måneder tortur og voldtekt? undret en opprørt Sanjari, da han sammen med Jila Hassanpour fortalte om sine opplevelser under Kurdisk studentforenings seminar om menneskerettigheter og ytringsfrihet i midten av januar.
– Kall det kjønnsapartheid
Mahmood Amiry-Moghaddam fikk i fjor Amnestyprisen for sitt arbeid for menneskerettigheter i Iran. Gjennom nettsiden Iran Human Rights oppdaterer han leserne daglig om de menneskerettighetsbruddene som foregår i hjemlandet.
– Irans konstitusjon fra 1979 tillater brudd på menneskerettighetene, og særlig kvinner blir undertrykt i det nåværende regimet. Man har for eksempel et eget ”hijab-politi”. I Sør-Afrika hadde man apartheid basert på hudfarge. Det som skjer i Iran i dag kan man godt kalle kjønnsapartheid, sa Amiry-Moghaddam under seminaret, som og hadde innledninger av den norskkurdiske politikeren Behrooz Nasari og nyutdannete masterstudent i Midtøsten og Nord-Afrikanske studier, Araz Dara.
