- Et annerledes reisebrev - 14.05.2008
Å besøke det hellige land, delt mellom staten Israel og selvstyreområdene i Gaza og Vestbredden, har alltid vært en av mine drømmer.
Jeg selv hadde to utfordrende og fruktbare uker der nede, fullt av vennskapelig samvær, men også preget av alvorlige diskusjoner med mine palestinske og israelske venner. Jeg var i Tel Aviv, Hebron, Jenin, Ramallah og besøkte i tillegg en kibbutz.
Etter et magisk opphold i Jerusalem tok jeg turen over til Ramallah og Jenin, en tur som for de fleste med palestinsk ID-kort ofte fortoner seg som vanskelig. Her blir man konfrontert med forskjellige militære overgangspunkter, grensevakter og ikke minst Muren med stor M, som går langs hele grensen mellom staten Israel og Vestbredden.
Veien er lang, krokete og ekkel. Muren, som er enorm og spekket med kontrollposter og flere vakttårn langs veien, er en påminnelse på at det er Israel som har kontrollen. Og så lenge muren består og regjeringer ikke respekterer folkerett og andre internasjonale vedtatte konvensjoner, så har ikke freden den minste sjanse.
Fremstidshåp: israelske og palestinske ungdommer lærer om fred og toleranse (foto: Emilie van Laer)
Heldigvis fikk jeg også møte folk på organisasjonsplan som samler folk fra begge sidene, for å knekke stereotypene, lære å forstå hverandres forskjeller og menneskeliggjøre hverandre. Etter å ha møtt disse folk har jeg fått et annerledes syn på konflikten i området. Vennene mine viste et særdeles realistisk og pragmatisk handlingsmønster i forhold til den situasjonen de er i, og jeg ble rørt over den forståelsen, pasifismen, klokskapen og motivasjonen til å satse på fredsarbeide jeg fikk se under seminarene.
Situasjonen er desperat for alle. Hvis mitt land var okkupert, hvis jeg hadde måttet kjøre gjennom tre kontrollposter daglig for å komme meg på jobb, blitt ransaket midt på natten og hatt en 700 km lang vegg som skilte meg fra mine nærmeste naboer og vannreservoaret, så vet jeg ikke hvordan jeg ville reagert!
Jeg innser hvor heldig jeg er som er født i Belgia og lever i et land som er ganske fredelig. For mine venner, både israelske og palestinske, er fred noe de jobber for og som de fortjener helt og holdent.
(Innsendt av Emilie van Laer. Van Laer er styremedlem i belgiske ELSA- European Law Student´s Association og jobber for tiden som fredsvolontør i Tyrkia og Midt-Østen)
