- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Hun er av mange indonesere som går inn under betegnelsen “waria” – det tredje kjønn. Maryani ble født som gutt og oppdratt katolsk, men konverterte til islam for noen år siden. Hennes fremste målsetning i livet er å spre Allahs ord til andre waria’er, og huset hennes, som tidligere ble brukt til lokke mannlige klienter til prostitusjon, er nå blitt en koranskole.
– Vi waria’er er også vanlige folk. Vi ønsker å være like religiøse som andre og komme i kontakt med Allah. Vi har også like stor rett til han som andre, sier Maryani til nyhetsbyrået AFP.
Utenfor: I India er det tredje kjønn kjent som hijra (bildet). De er ofte utestengt fra samfunnslivet. Men i Indonesia kan situasjonen nå være i ferd med å bedre seg for det tredje kjønn, der kjent som waria. FOTO: Wikimedia Commons
Ønsker å fremheve toleranse
Waria’ene har en lang historie i Indonesia, helt tilbake til århundreder før kolonitiden. De var ofte henvist til prostitusjon, da folk vegret seg for å gi dem innpass i det øvrige arbeidslivet. Et overveldende flertall er menn som ønsker å leve som kvinner. I dag er det slik at waria’er etter å akseptert sin egen identitet vil foreta enkle praktiske kirurgiske grep, som for eksempel brystforstørrelser, eller motta hormonbehandling. Fullstendige kjønnskifteoperasjoner er heller uvanlige.
Semi-Kamis, som er navnet på koranskolen Maryani startet opp i juli, har rundt 25 lærere. Skolen fokuserer sterkt på en tolerant islamtolkning og har som policy å ikke belære, fordømme eller oppfordre folk til å skifte legning.
– Vi ber og lærer om Koranen sammen. Jeg innser nå at waria’ene har like stort hjerte for religionen som meg og at jeg vi “streite” ikke har rett til å kreve at de skal endre sin væremåte, sier lærer Heri Suchaeri. Han er familiefar og var opprinnelig veldig skeptisk når Maryani første gang tok kontakt med han.
Åndeliggjøring og inkludering
I tillegg til religiøs undervisning gir koranskolen kurs i kosmetikk og kjøkkenfag. Her er meningen å gi både et spirituelt og praktisk grunnlag, som kan få elevene til å ta andre livsvalg enn prostitusjon. I et samfunn som ikke ønsker å inkludere de i arbeidslivet er det ofte ikke så lett.
Samtalene i skolen handler like mye om gårsdagens fyll og ekle kunder som livet og læren til profeten Muhammed. Og når fellesbønnen kommer i gang, kan skolens elever velge om de vil gå kledt som menn eller den tradisjonelle heldekkende bønnesløret munekah.
Studentene er enige om at lærestedet er veldig fleksibelt i forhold til deres behov. En vanlig koranskole eller menighet vil være kjønnssegregert, og for folk i vår situasjon er det svært forvirrende
Religion i samhandling med tradisjon
Kjønnsblandingen og åpenheten rundt legning og seksualitet i en islamsk kontekst har naturlig nok ført til kritikk fra andre imamer. Likevel innrømmer blant annet lederen i Indonesian Ulema Council, Syarifuddin Abdul Gani, at waria’ene “har rett til å leve i tråd med islam”. Han og hans menighet er fra før av kjent som en bastion for konservative, men er likevel åpne for meningsforskjeller. Indonesia, et land med overveldende flertall av muslimer, er et samfunn som kombinerer både religion og tradisjon på et særdeles spesielt vis.
– Så lenge de anser seg selv som menn ellers i hverdagen, så kan de få lov til be som kvinner, sier Gani.
