Somaliland er ikke lenger det samme som Somalia. Før 1960 fantes italiensk, britisk og fransk Somaliland. Da de ble selvstendige, gikk italiensk og britisk Somaliland inn i en union, med drømmen om senere å innlemme de somaliske delene av Etiopia og Kenya, samt Djibouti, i et Stor-Somalia.
Det ble med drømmen, unionen slo snart sprekker. En sterk motstandsbevegelse, Somali National Movement utviklet seg. “Silaanyo” var lenge leder for bevegelsen, som hovedsaklig besto av medlemmer av den dominerende Isaaq-klanen i nord.
Som svar på motstanden bombet i 1988 Siyaad Barre’s regjeringsstyrker de største byene i nord, Hargeisa og Burco, til total ødeleggelse. 
Bildet av fredelige Somaliland er i ferd med å forstyrres.
Etter regjeringens fall i 1991 erklærte det tidligere Britisk Somaliland seg som uavhengig republikk, med navnet Somaliland, med henvisning til at sammenslåingen i 1960 hadde vært frivillig. Ingen andre land har hittil anerkjent staten.
Godt bevart hemmelighet
Til tross for dette har Somaliland i stor grad bygget opp de største byene, er stolte av å ha hatt et fungerende parlament med under- og overhus, og avholdt flere demokratiske valg. Det drives utstrakt handel, blant annet eksport av levende dyr, fra havnebyen Berbera. Havnen brukes også av Etiopia, som etter Eritreas løsrivelse ikke har adgang til havet.
Landet har blitt beskrevet av mange som Afrikas best bevarte hemmelighet, en rolig oase på det konfliktfylte Afrikas Horn, og som en kontrast til det øvrige Somalia.
Uten anerkjennelse har man ikke mulighet til å søke lån, enn si få støtte, fra Verdensbanken, det internasjonale pengefondet, eller andre steder. Skip som vil bruke havnen må ta opp krigsforsikring. Det de får av støtte er velkommen, men midlertidig humanitær hjelp.
Infrastrukturen er fremdeles høyst mangelfull. Pengeoverføringer fra diasporaen er største inntektskilde.
Vil bekjempe de ekstreme
Somaliland er et islamsk land, men det er bred enighet om at ekstreme krefter må bekjempes. Da ekstreme islamister bombet tre mål i hovedstaden Hargeisa i 2008, bidro det til å forene befolkningen.
En annen ting det er enighet om, er at pirater ikke skal få operere utenfor Somalilands kyst. Det de har av kystvakt har hittil klart å forhindre at det skjer, og fem personer som prøvde seg på sjørøveri nylig, ble raskt arrestert og fengslet. Landet har ikke råd til å sette på spill de sjanser de måtte ha for å oppnå anerkjennelse. Myndighetene samarbeider tett med det internasjonale samfunn for å stanse pirater og vil for en hver pris unngå smitteeffekt fra nabostaten Puntland.
Splittelse
En meget kostbar og avansert elektronisk folkeregistrering har vært gjennomført, med utenlandsk finansiering, men det hersker nå uenighet om dens gyldighet. Dette er den offisielle begrunnelsen for å utsette valget enda en gang, på ubestemt tid, til tross for at de tre partiene hadde inngått avtaler om å bruke systemet.
Det hersker nå stor uenighet og splittelse i parlamentet og i folket. Dette har ført til demonstrasjoner der folk har blitt drept. Politiet stengte parlamentet på presidentens ordre, etter at det blant annet ble trukket våpen inne i salen. Journalister har blitt arrestert.
Usikkerheten er stor. Vil Somaliland, som har eksistert i over to tiår år takket være sin tradisjon for å løse problemer gjennom dialog og kompromiss, nå gli inn i mønsteret til de mange afrikanske land de hittil har unngått å sammenlikne seg med?
