- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
Den globale oppvarmingens påvirkning
på matproduksjonen er det mest alvorlige, særlig for mange
fattige land. Kunstig vanning, bygging av demninger og flere vannpumper er noen av de klimatilpasningstiltak som kan redde situasjonen, ifølge Sigurd Jorde, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet.
– Vi trenger en
internasjonal satsing på klimatilpasning slik at det finnes fram til
gode strategier og skaffes til veie nok penger til å hindre at klimaendringene
skaper større fattigdom, sier han.
Et viktig mål for årets klimamøte i København fra 7. desember må være økte midler til slike tiltak i sårbare områder i varme land. Innsatsen for klimatilpasning er langt mindre enn behovet, mener han.
– Mange prosjekter som er rettet mot klimaendringer, er for små til å møte de store globale effektene av klimaendringene, men klimatilpasningstiltak som for eksempel genmodifisert mat og kunstig vanning kan gjøre lokalsamfunnene mindre sårbare for klimaendringer, sier han.
Klimatilpasning kan gjøre lokalsamfunnene mindre sårbare for klimaendringer.
Dystre spådommer
Ifølge
FNs klimapanel har gjennomsnittstemperaturen økt med 0,7
grader siden industrialiseringen begynte. Fortsetter dagens
utvikling, vil temperaturen øke raskt de neste tiårene, kanskje så mye som to til fire grader innen dette århundret er slutt. To graders økning ses på som en smerteterskel for hva dagens samfunn kan
håndtere. De negative effektene av klimaendringene vil ramme de
fattigste landene hardest.
– Flertallet av de fattigste finnes på landsbygda, og er
avhengige av et stabilt klima for å kunne dyrke mat, forteller Jorde.
Rapporten «Mer enn regn», utarbeidet av
Utviklingsfondet og Global Environmental Change and Human Security
(GECHS) ved Universitetet i Oslo, viser at lokalsamfunn i fattige land allerede er påvirket av endringer med hensyn til vær og vind, men også at det er mulig å tilpasse seg endringene.
– I land som Nicaragua
og Etiopia har regnet blitt mer uforutsigbart. Bøndene vet
ikke lenger når de skal så for at matplantene skal vokse
seg store. De store isbreene i Himalaya smelter gradvis, noe som
fører til flom og oversvømmelser i store
jordbruksområder i dag, men som kan gi vannmangel i framtida. Tørke
i Etiopia etterfulgt av kraftige, kortvarige regnskyll gir store
utfordringer for befolkningen, sier han.
Må samarbeide med bøndene
Jennifer West er forsker ved Senter for Klimaforskning (CICERO) i Oslo. Hun mener tiltakene bør ta utgangspunkt i bøndenes realitet, som kan variere fra sted til sted og land til land. Hun presiserer at et samarbeid med bøndene når det gjelder teknologiutvikling er viktig.
– Bøndene bør ha kontroll over hva slags mat de produserer. Å vurdere mulige påvirkninger av tiltakene på det biologiske mangfoldet i områdene det er snakk om, er også viktig. Klimatilpassende tiltak bør ta hensyn til lokal kunnskap, behov, ønsker og utfordringer i de forskjellige områdene, sier hun.
Skeptisk til genmanipulasjon
Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, mener man heller bør videreutvikle tradisjonelle jordbruksmetoder, som han mener er bedre enn dagens moderne industrijordbruk.
– Vi kan ikke genmanipulere oss ut av klimakrisen. De som foreslår bruk av genmanipulering som klimatilpasningstiltak, føyer seg inn i rekken av dem som misbruker kriser for å fremme egen agenda. Dette har vi sett ved distribusjon av genmanipulert såkorn i kriserammede områder tidligere. Og det tar vi sterk avstand fra, sier Gulowsen.
Utrop retter og beklager
Den 14. desember skrev vi i nettartikkelen ” – Verden må satse mer på
klimatilpasning” at Utviklingsfondet gikk inn for genmodifisert mat som
et av tiltakene for klimatilpasning. “Den globale oppvarmingens
påvirkning på matproduksjonen er det mest alvorlige, særlig for mange fattige
land. Genmodifisert mat, kunstig vanning, bygging
av demninger og flere vannpumper er noen av de klimatilpasningstiltak som kan
redde situasjonen, ifølge Sigurd Jorde, informasjonsansvarlig i
Utviklingsfondet.“
Tiltaket
“genmodifisert mat” er en feilsitering fra journalistens side, da dette
strider mot Utviklingsfondets prinsipper. Utrop beklager dette.
