- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I er artikkel han skrev tidligere i vår i Washington Post hevder ekstremismeforskeren at det finnes ulike konkurrende narrativer når det kommer til denne type terrorformen.
– Vi har på den ene siden en fortelling som fremstiller høyreekstremisme som marginal sammenlignet med islamistisk terrorisme. På den andre siden, når mediene rapporterer om høyreekstrem terror, spesielt i kjølvannet av et angrep, er det ofte en tendens til å fremstille den som “på vei opp”.
Ravndal mener dette ikke kan ansees som helt korrekt.
– Hvis høyreekstrem terror var “på vei opp”, ville voldsnivået i dag være eksepsjonelt høyt, noe som ikke er tilfelle. Faktisk viser statistikk at høyreekstrem vold har gått ned i de seneste årene.
Feil kildebruk
Ifølge forskeren gjør mediene feilbruk i kildematerialet når de skal rapportere om høyreekstrem terror og vold.
– Ledende hovedstrømsmedier stoler på ufullstendig data hentet fra kilder med alvorlige mangler. Man gjør blant annet ingen forskjell på vold motivert av høyreekstremisme fra apolitisk vold (f. eks. bankran) utført av høyreekstreme grupper.
– Medierapporteringen henviser også til to av de mest kjente terrorismedatabasene Global Terrorism Database (GTD) og Europols årlige Terrorism Situation & Trend Report (TE-SAT). Her har begge mangelfull kategorisering for å kunne fange og definere hva som er høyreekstrem vold. GTD bruker ikke koding av gjerningspersonens ideologiske motivasjon. Europols database er enda mer problematisk fordi den er avhengig av EU-medlemslandenes egenrapportering av terrorhendelser, som igjen baseres på forskjellige juridiske definisjoner av terrorisme.
Flest angrep på 90-tallet
Statistikk som forskeren har laht ut i Washington Post viser blant annet at flest høyreekstreme voldsangrep med dødelig utfall i Europa kom i 1992, med nesten 25 prosent, mens i USA skjedde det flest i 1999, med ca. 18 prosent. Siden har det gått nedover i USA, bortsett fra i 2009, hvor det igjen gikk opp til over 15 prosent (se faksimile).
I Europa var høyreekstrem vold og terror på et historisk lavt nivå i 2014 på nesten bunnnotering, til sammenlikning.
– En slik statistikk kan forvirre, siden det er registert under samfunnsforhold som vanligvis antas å stimulere slik ekstremisme som økt innvandring, økende velgerstøtte til innvandringsfiendtlige partier, vedvarende islamistisk terrorisme og økende ungdomsledighet.
– Noter ned samtlige angrep
Løsningen er ifølge Ravndal ligger i å telle og notere ned samtlige dødelige angrep motivert av høyreekstrem ideologi.
– Slike angrep går sjelden ubemerket, og med litt tid og dedikasjon kan det hende at man har et mer nøyaktig tallmateriale. Slike dødelige angrep utgjør uten tvil en rimelig god indikator på høyreorientert vold på et mer generelt plan, skriver han i artikkelen.
