Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Forrige søndag vant sentrum-høyrepartiet Fidesz som forventet en klar seier i det ungarske parlamentsvalget. Hva som imidlertid bør få øynene til å sperre opp, er de 16 prosentene som det høyreradikale partiet Jobbik fikk. Opptellingen av stemmene viser at partiet kommer inn i
nasjonalforsamlingen for første gang. Ingen annen lignende politisk har vært så nær en maktposisjon (kanskje med unntak av Østerrikes Frihetsparti), som dette svært omstridte ungarske partiet.
Jobbik – også kjent under sitt fulle navn Jobbik Magyarországért Mozgalom (Bevegelsen for et bedre Ungarn) – ble først organisert som parti i 2003. Året etter ble Ungarn EU-medlem, men det forjettede land uteble. Istedet har flere korrupsjonsskandaler avløst hverandre, og økonomien har gått fra vondt til verre. Ungarn er blant landene som er hardest rammet av den globale finanskrisen,
med en negativ vekst på 6,3 prosent, en arbeidsløshet på 11,4 prosent og
et budsjettunderskudd på sju prosent i 2009.
Sinne og skuffelse
At Jobbik har sin egen milits som marsjerer i Budapests gater med nazilignende uniformer og åpent uttrykker antisemittisme og en fiendtlig holdning til landets sigøynerminoritet, ser ikke ut til å har gjort partiet uspiselig. Heller tvertimot. Grunnen til at partiet får stemmene til én av seks stemmeberettigede ungarere, er nettopp at folk i stadig økende grad deler Jobbiks standpunkter og lar sinne og frustrasjon over landets begredelige økonomiske og politiske situasjon gå utover syndebukker utpekt av Jobbik.
Høyreekstrem “chic” og drømmer om gammel storhet
Antiglobalisme, EU-skepsis, sosial konservatisme og radikal nasjonalisme er noen av stikkordene partiet bruker for å beskrive seg selv. Partileder Gabor Vona har i tidligere avisintervjuer fremhevet Jobbiks radikale kritikk av
eksisterende politiske institusjoner. Partiets nasjonalistiske retorikk appellerer også til de gamle drømmene om Stor-Ungarn, et stemmeagn som mange nok tydeligvis har bitt på i en så kritisk situasjon som den landet nå befinner seg i.
En titt på Jobbiks nettside framstiller Vona og andre sentrale skikkelser i partiet som velkledde og velartikluerte. Partiets nestformann, den engelskspråklige Krisztina Morvai, har nylig vært i London for å pleie forbindelsene med likesinnede politikere og for å fiske stemmer blant utenlandsboende ungarere.
Uansett, bak Jobbiks polerte fasade ligger de samme grumsete og forkastelige holdningene som andre europeiske høyreekstreme partier propagerer, står for og baserer sin politikk på. Og når disse holdningene får både institusjonell aksept gjennom stemmegivning og legitimering gjennom konkrete handlinger, så er det virkelig fare på ferde.
