- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Ifølge nettstedet arbeidslivinorden.org kan dette føre til utfordringer innen lavlønns-sektorer i nordiske land.
OECDs migrasjonsrapport for 2019 viser at det i Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 1,1 million korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017. I tillegg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre EU land. Dette representerte en økning på hele 16 % i forhold til året før.
Samtidig emigrerte 248 000 polakker til andre OECD-land i 2018, noe som er 5,7 prosent færre enn i 2017. De fleste reiste til Tyskland, med Storbritannia og Nederland på andre og tredjeplass.
Flere reiser tilbake
Polakker utgjør fremdeles den største innvandrergruppen i Norge (12 prosent) og Danmark (sju prosent), mens innvandrere fra tidligere sovjetstater ligger på topp i Finland (15 prosent) og syriske innvandrere topper listen i Sverige (ni prosent).
I de senere årene har mange polske arbeidere reist hjem til Polen, noe som førte til en rekordlav nettoinnvandring fra Polen til Norge i 2018 på bare 28 personer, ifølge forskningsstiftelsen Fafo.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå bodde det 98 200 polakker i Norge i 2017, men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere. Polske arbeidere har lenge vært viktige for det norske arbeidsmarkedet, som i mange år har hatt problemer med rekruttering av norsk arbeidskraft til lavlønnsyrker, spesielt innen tungindustri og byggesektoren.