Forskere ved universitetet i Portsmouth og universitetet i Southampton i England presenterte denne uken resultatene fra et større forskningsprosjekt der de har sett på om høy grad av etnisk mangfold i et nabolag virker negativt inn på beboernes oppfatning av nabolaget.
Men etter å ha analysert data fra mer enn 36 000 personer fant forskerne at andre faktorer, slik som hærverk og kriminalitet, hadde større negativ påvirkning på hva folk mener om området de bor i.
– Gale antakelser
Dr. Liz Twigg, som ledet forskningsprosjektet, sier at effekten av etnisk mangfold er liten eller ikke-eksisterende. Hun legger til at dette utfordrer oppfatningen om at blandete nabolag gir svakere sosial samhørighet.
– Det har vært hevdet at folk i blandete nærmiljøer føler mindre samhørighet og at slike nabolag derfor er mer plaget av hærverk, kriminalitet og mistenksomhet. Vår forskning antyder at dette rett og slett ikke stemmer, sier hun til universitetets nyhetstjeneste.
Det som derimot er viktig ifølge forskerne, er de materielle forholdene. Forskningen viser at folk i nabolag med gjennomsnittlig velstandsnivå har ti prosent sjanse for å komme ut for «anti-sosial atferd». Det tilsvarende tallet for velstående strøk er fem prosent, mens det er 17 prosent for fattige bydeler.
Sosiale forhold viktigst
– Alder, sosial klasse og boligstandard påvirker folks oppfatning i betydelig grad, men det finnes ikke noe i vårt materiale som tyder på at etnisk mangfold har sterke negative sosiale følger, sier Twigg.
Hun innrømmer at det likevel er mulig å spore en svak negativ effekt av etnisk mangfold, men den er alltid langt svakere enn de sosioøkonomiske faktorenes innvirkning. Forskerne mener derfor at myndighetene i større grad bør satse på å heve levestandarden i utsatte områder, heller enn å bekymre seg for at områdene er etnisk blandet.