Foto: Flickr
- Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring - 03.11.2016
- Tren kampsport! - 20.06.2016
- Hvorfor må vi ta imam-kritikken i media? - 06.05.2016
Aktivister og urfolk i Latin-Amerika, spesielt i Mexico, bruker nye mediekanaler fordi de ikke har en stemme i mainstream-media. Flere av de viktigste mediene sponses av store selskap som vil fremme sin politikk. Urfolk og bønder blir skviset ut.
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) mener at mediene ikke har nok variasjon i kildebruken når de dekker Latin-Amerika, og de ønsker å støtte grasrota og urbefolkninger på kontinentet.
Styrte medier
– Mexikanske myndigheter kjøper opp reklameplass og skriver sine egne saker på annonseplassene. Mange er ikke klar over dette og tror det er politisk uavhengige journalister som skriver sakene, sier Ingrid Myklebust fra LAG.
Alternative medier og borgerjournalistikk har forandret den rasistiske oppfattelsen av urfolk i Mexico.
Konflikt mellom urfolk og myndighetene i Chiapas i Mexico har lenge pågått.
– Det har gått så langt at folk tror at urfolkene ikke lenger eksisterer fordi de svært sjelden kommer til orde i media. Den myten ønsker LAG å bryte, sier Myklebust.
Aktivister
Paco Vazquez er koordinator i den mexicanske medieorganisasjonen Promedios de Comunicación Comunitaria. Promedios mener retten til ytringsfrihet er blitt neglisjert av mexicanske myndigheter.
I Chiapas, sør i Mexico, ble kravene om ytringsfrihet og inkluderende media diskutert av urfolk og myndigheter under San Andres-dialogene etter zapatistenes opprør i 1994.
– Til tross for at de skrev under på avtaler, nektet myndighetene og endre lovverk og praksis, sier Vazquez.
Vazquez jobber gjennom Promedios med opplæring av lokale journalister i urfolkslandsbyene i Mexico.
Og strategien har spredd seg, forteller han. Sosiale bevegelser, urfolksartister og filmskapere bruker alternative mediekanaler i Oaxaca og Chiapas. De driver lobby-virksomhet for sine prosjekter og samarbeider med aktører i USA for å nå ut med sitt budskap.
Tilgang til internett
– Uten tilgang til internett er en nesten handikappet mener, Vazqez.
Han og flere fra Promedios har derfor satt i gang opplæring i bruk av internett og generell borgerjournalistikk.
– Folk fra landsbyene lager film om kollektivt landbruk og informative saker om retten til bruk av vann og andre naturressurser. Men de lager også stoff om mennekerettighetsbrudd de selv er utsatt for, forteller Vazquez.
Motstand mot regjeringen
Denne måten å bruke alternative medier på er spesielt viktig for undertrykte grupper, fordi det gir dem en stemme i samfunnet. Aktivister som driver med alternative med risikerer livet. Tre kvinner fra urbefolkningen som drev en radiostasjon ble nylig drept på grunn av sitt engasjement. Det mener Lars Leer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, og med doktorgrad om urfolk i Oaxaca, Mexico.
– Denne strategien er viktig fordi den bygger transnasjonale bånd og styrker menneskerettigheter. Alternative medier og borgerjournalistikk har forandret den rasistiske oppfattelsen av urfolk i Mexico og har gitt minoritetene og urfolket en stemme, sier han.
