Utdanning i u-land nedprioritert

På begynnelsen av  dette tiåret gikk Norge høyt ut og sa at utdanning står helt sentralt i bistandpolitikken.

Målet var at 15 prosent av norsk bistand skulle gå til utdanning innen 2015.  Frem til 2006 økte midlene til utdanning, men siden har det bare gått nedover, skriver forskning.no.

Karen B. Feldberg, som er høgskolelektor  i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo, mener Norge svikter utdanningen i utviklingslandene. Hun har jobbet med bistand og utdanning i flere år og er bekymret over utviklingen. Norge har tidligere hatt utdanningsrådgivere ved ambassader i en rekke utviklingsland, nå er alle borte.

– Det er synd vi ikke får holdt fast med utdanningssatsingen, når vi allerede har satset så mye, det tar nemlig tid å få resultater, sier Feldberg.

Utviklingen er stikk i strid med hva profilerte bistandkritikere, som blant annet Paul Collier og Roger Riddel, mener fungerer i bistandspolitikken, nemlig langsiktig satsing på utdanning.

Etter at FNs tusensårsmål ble vedtatt, har det skjedd en storsatsing på grunnskoleutdanning i utviklingsland, og det har gitt gode resultater.

Men både videregående opplæring og høyere utdanning er forsømte områder, størsteparten av bistandspengene har nemlig gått til grunnskolen.

– Hva skjer når de første ungdommene som har fått grunnskoleutdanning er ferdige og ikke får et nytt utdanningstilbud?

– Jo, i land etter land blir mange av disse ungdommene rekruttert til kriminalitet, narkohandel og soldattjeneste, sier Feldberg.

– Det er en stor ubalanse i utdanningssystemet. Disse ungdommene er en tikkende bombe.

– Problemet er at utdanningsprosjekter tar lang tid, sier Karen B. Feldberg. 

Selv om Norad støtter utdanningsprosjekter gjennom bevilgninger til frivillige organisasjoner som Redd Barna og Kirkens Nødhjelp, så er dette enkeltprosjekter uten et nasjonalt perspektiv.

– Vi trenger også prosjekter som handler om utvikling av nasjonale utdanningssystemer. Det prioriteres ikke lenger i bistandspolitikken, sier Feldberg.

I tillegg har de frivillige organisasjonene mindre oppmerksomhet på utdanning enn tidligere. Utdanning er nemlig ikke lenger ”mote” i bistandspolitikken.

– Organisasjonene konkurrerer seg i mellom om midler fra Norad, derfor spesialiserer de seg på sine kjerneområder. Det går på bekostning av utdanningssatsingen, mener hun.

Det er flere forklaringer på hvorfor utdanning ikke lenger står høyt på den bistandspolitiske agendaen.

Bistandspolitikken har fått mye kritikk for mangel på resultater. Derfor har politikerne, slik Feldberg ser det, blitt mer opptatt av å vise til prosjekter der resultatene kommer fortere og er lettere å se. Det gjør at bistanden i økende grad rettes mot områder hvor det er lettere å få målbare resultater, som for eksempel regnskogsbevaring og vaksinasjonsprogrammer.

– Problemet er at utdanningsprosjekter tar lang tid. Det tar en hel generasjon, sier hun.

En ting er å bygge selve skolebygningen. Det går som regel ganske greit selv i fattige land gjennom dugnad.

Det tar også tid å øke bevisstheten hos foreldrene om at utdanning er bra for barna, og å overbevise dem om å sende barna på skole.

– Vi er enig med Feldberg at det er galt å nedprioritere utdanning, sier generalsekretær for Redd Barna, Tove R. Wang. 

De ba om at det skulle slås fast i statsbudsjettet at utdanning er politisk prioritet i utviklingspolitikken , og at Norge skal ta en internasjonal politisk lederrolle for å sikre utdanningen for alle og at andelen bistand til utdanning skulle trappes opp.

– Vi jobber generelt for å øke kvaliteten på utdanningstilbud og øke andel barn som tar utdanning, særlig jenter bør få tilgang. Utdanning er nøkkelen til å nå andre utviklingsmål, sier Wang.

Redd Barna er imidlertid uenig med Feldberg i at utdanning er nedprioritert generelt og forteller at de støtter nasjonale utdanningsperspektiv og nasjonale oppbygging av utdanningsystem.

– Vi har en viktig funksjon på nasjonalt nivå, for eksempel ved utarbeidelsen av pensum. I land som Etiopia, Kambodsja og Nepal hjelper Redd Barna til med å definere og gjennomføre internasjonale program.

De gir utdanning til barn i konfliktrammede områder og sårbare stater, de siste fem årene har Redd Barna nådd ti millioner barn i konfliktrammede land og gitt dem gode utdanningstilbud.

Utdanning for barn kan være en viktig del av effektiv og langsiktig fredsbygging. God utdanning bidrar også til å beskytte barn i sårbare situasjoner. 

– Utdanning redder liv. Skole gir ikke bare beskyttelse, men også kunnskapene til å unngå fattigdom, holde seg frisk og få håp for fremtiden, sier hun.