Foto: Britisk røde kors/flickr
- Lag maki med laks - 11.02.2016
- Liberal imam med mange hatter - 06.10.2014
- Havets nomader seiler inn i uvissheten - 24.07.2013
Naturkatastrofer får ikke bare menneskelige konsekvenser, men også store økonomiske følger. Og mangelen på penger gjør at fattige land rammes ekstra hardt når katastrofen først inntreffer.
Bistandsaktuelt
skriver at tørke og jordskjelv er de klimakatastrofene som koster mest penger, og Verdensbanken og FN har nå konkludert med at det vil være mye billigere å forebygge naturkatastrofer enn å rydde opp i skadene i ettertid. Dette kommer fram i rapporten «Natural hazards, UnNatural disasters – The Economics of Effective Prevention».
Beskjed til verdens finansministre
I en pressemelding i forbindelse med rapportlanseringen, skriver Verdensbanken og FN at de henvender seg direkte til verdens finansministre med beskjeden sin.
– Mange katastrofer har allerede påvirket livene til millioner av mennesker i Haiti, Pakistan, Kina, Vietnam, Indionesia og flere andre steder, sier Margareta Wahlstrøm, representant for FN i en pressemeldingen.
Hun håper rapporten vil hjelpe myndigheter å forstå verdien i forebyggende arbeid.
Rapporten lister opp flere måter å forebygge katastrofer på. Etter en naturkatastrofe er det blant annet menneskelig sårbarhet som avgjør akkurat hvor stor katastrofen blir, og mennesker med fler ressurser klarer seg ofte bedre enn de fattigste etter en naturkatastrofe.
En av de viktigste tiltakene, ifølge Verdensbanken og FN, er at lands myndighetere gjør informasjon om riskiofaktorer med tilgjengelig. Det er også viktig å utbedre og vedlikeholde infrastruktur, slik at den er bedre rustet til å takle en eventuell naturkatastrofe.
– Gjør vi en bedre jobb med å forebygge katastrofene i dag, vil det hjelpe oss å takle fremtiden, sier Apurva Sanghi, en av teamlederne i rapporten.
Fornuftig pengebruk
Kort sagt handler det ikke om å bruker mer penger, men å bruke penger bedre, mener Verdensbanken.
I dag brukes omtrent en femtedel av all humanitær bistand til nødhjelp etter katastrofer. Til sammenlikning brukes under en prosent av alle bistandspengene til forebygging av slike katastrofer, skriver bistandsaktuelt
.
