Slakter Haag-domstolen

Ante Gotovina (lengst til venstre) fotografert i etterkant av den vellykkede kroatiske motoffensiven sommeren 1995 sammen med Krotias daværende president Franjo Tudjman. For mange kroatere er den krigsforbryterdømte eks-generalen fortsatt en nasjonalhelt.
Foto: flickr.com
Kroatere i diaspora kaller krigsforbryterdom for "historieforfalskning".
Sent i april i år ble den tidligere kroatiske generalen Ante Gotovina dømt til 24 års fengsel av den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag for krigsforbrytelser begått under borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia.

Historien går tilbake til den kroatiske motoffensiven Operation Storm, hvor man klarte å gjenvinne tapt territorium fra serbiske styrker i Kroatia. Under den kroatiske hærens framrykning skal mellom 150 000 og 250 000 sivile serbere blitt drevet på flukt fra området, med påfølgende tortur og henrettelser for de som ikke klarte å flykte i tide.

I 2001 anmodet det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (UN-ICTY) den kroatiske regjeringen om at Gotovina skulle utleveres til Haag, anklaget for krigsforbrytelser. 7. desember 2005 ble han etter lengre tids overvåkning arrestert av spansk politi og spesialstyrker ved Playa de las Américas på Kanariøyene.

Helt for mange 

Internasjonalt regnes domsavsigelsen som kontroversiell, ifølge nettsiden globalvoicesonline.org. 
Gotovina regnes blant mange etniske kroater, andregenerasjonsinnvandrere og krigsflyktninger med kroatisk avstamming som en krigshelt og de ser på dommen som politisk betinget.

 
En argentinsk-kroatisk organisasjon med hovedkvarter i Buenos Aires, Studia Croatica, har offentliggjort et kommuniké som uttrykker avsky overfor Haag-domstolens avgjørelse.
 
– Gotovina-dommen setter spørsmålstegn ved den kroatiske statens grunnlag og har gitt skylden til en mann hvis eneste forbrytelse var å forsvare sitt land. Vi ser på avgjørelsen som en pervers form for 
historieforfalskning, står det i kommunikeet.