Tema for Anne K. Waldrops avhandling er hvordan den utdannete eliten i New Delhi, India avgrenser seg fra folk fra lavere klasser og former for identitet slik avgrensining baseres på. Klasse og kaste problematikk står sentralt.
I India er kaste tilhørighet ansett å være medfødt og har tradisjonelt vært avgjørende for hvordan folk forholder seg til hverandre. I byene i India har det lenge vært flere forhold som har undergravd kastesystemets betydning for relasjoner mellom folk, men kaste og klasse tilhørighet har av historiske årsaker vært forholdsvis sammenfallende, mener Waldrop.
-I løpet av 1990 tallet har det skjedd en del endringer i India som har fått konsekvenser for kaste- og- klasse-relasjoner mellom folk. Blant annet har lavkastene mobilisert seg politisk i mye bredere omfang enn tidligere og en ny middelklasse som har lavkaste tilhørighet har vokst fram. I New Delhi og andre storbyer ser man også en økende kriminalitet som kan tolkes som et uttrykk for økende misnøye blant folk fra lavere sosiale lag, skriver doktoranden.
Den utdannete eliten tilhører ofte høykastene, og klassemessig ansees de som del av det dominerende segmentet i India. Denne etablerte elitens avgrensning fra folk fra lavere sosiale lag dreier seg både om hvordan man inkluderer folk som ansees å være like og hvordan man ekskluderer folk som ansees å være ulike en selv.
Gjennom å fokusere på noen få sosiale arenaer så som familie, hjem, klubber, og offentlige områder beskriver og analyserer doktoranden de forskjellige mekanismene for avgrensning som aktualiseres i forskjellige kontekster.
– Når det gjelder familien legges det for eksempel fortsatt stor vekt på sosial nærhet og dette defineres av eliten ikke bare i form av klasse og lik smak, men også i form av forestillinger om delte substanser. Når det gjelder nabolag derimot blir eksklusjon av de som ikke hører til viktig og dette utrykkes blant annet gjennom fysisk avgrensning og økt kontroll. Fordi eliten har tjenere boende i tjenerboliger på baksiden av husene sine, kan tjenerne best beskrives som utenforstående på innsiden og relasjonen til tjenerne blir preget av økt ambivalens, ifløge Waldrop.
I en siste del av avhandlingen, løftes fokuset fra familier og hverdagsliv til å analysere skolesystemets rolle for reproduksjon av elite posisjon.
Waldrop diskuterer også endringene i klasserelasjoner i forhold til demokrati, likhet og inklusjon. Hun antyder at endringene peker mot to parallelle samfunns-prosesser med på den ene siden mer åpenhet og sosial utjevning og på den annen side sterkere elitisme.
