Klimaflukt et økende problem

 
Foto: Claudio Castello
– Klimaendringer og klimaflukt skjer i en skala hvor internasjonale organer må belage seg på å samarbeide mer med det sivile samfunnet og diasporaorganisasjoner, sier EU-kommissær for bistand og internasjonalt samarbeid, Kristalina Giorgieva (bildet).
Under hennes Norgesbesøket fra 5. til 8. mai fikk bulgarske Georgieva blant annet møte utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Under møtene tok hun opp kriseberedskap, FNs rolle i humanitært arbeid og situasjonen i Nord-Afrika.

– Vi ser en stadig større tendens til flere naturkatastrofer og klimaflukt på grunn av klimaendringene. I flere områder skjer dette kombinert med mangel på politisk kontroll, en uutholdelig ressurssituasjon og væpnede konflikter, noe som fører til enorme flyktningestrømmer, sier kommisæren til utrop.no.

Hva var ditt fremste formål med Norgesbesøket?

– Å lære mer om norske sivile krisehåndteringsmetoder. Norge, og norske humanitærarbeidere har et meget godt rykte internasjonalt når det gjelder dette. EU og Norge er i en diskusjonsfase med fokus på å bedre humanitærarbeidet for de aller mest sårbare nasjoner, land som f. eks Afghanistan, Somalia og Sudan. Vi trenger å lære av hverandre og samarbeide bedre i en tid hvor det internasjonale samfunnet er mer tilknyttet hverandre enn noengang før.

Vanskelig 2010

Georgieva vedgår at 2010 var et særdeles vanskelig år, med mange naturkatastrofer og påfølgende klimaflukt.

– Ifølge flere internasjonale rapporter var det opptil 42 millioner mennesker som mistet sine hjem og måtte reise vekk fra sitt nærområde på grunn av enten ekstremvær, tørke eller flom. I tillegg til de store katastrofene, så er det et vannvittig antall mindre begivenheter som ikke når mediene engang. For kommisjonen er dette veldig bekymringsfullt.


Hva har du og miljøminister Solheim diskutert konkret?

– Vi har sett på mulighetene for å gjøre klimatilpasning og klimaberedskap til en viktig del av bistands- og utviklingspolitikken. For de fattigste landene er det ofte lite poeng å bygge ut stort infrastruktur hvis det ikke vil vare noe særlig lenge. Samtalene har også som jeg poengterte tidligere hvordan man både fra EUs og Norges side kan samarbeide bedre.

Samarbeid med diasporaer en prioritet
Georgieva ser på utvandreres rolle i krisesituasjoner som svært viktige.
– Vi ser at de ulike diasporamiljøene ikke bare gir moralsk støtte, men også sørger for pengestrømmer og hjelpearbeid. Jeg så det selv når tusenvis av haitianske innvandrere i USA dro i kjølvannet av jordskjelvet, og hjalp familie, venner og andre landsmenn.

Samtidig er hun obs på at hjelpearbeid og humanitær bistand må ha et internasjonalitisk fokus, rettet mot samarbeid og solidaritet.

– Ikke alle har store diasporaer i ryggen som kan hjelpe til. Derfor er det viktig at vi som jobber i internasjonale organer, samt politikere og påvirkningsagenter trekker i samme retning som det sivile samfunnet og har de samme tankene og målsetningene om humanitær finansiering. Når alt kommer til alt så er vi alle i samme båt, avrunder hun.