Foto: Flickr
Ett av sju ekteskap som inngås i USA er mellom personer fra ulike “raser” eller etniske grupper, viser tall fra Pew Research Center. Fleretniske amerikanere er ifølge New York Times en av landets raskest voksende demografiske grupper. I USA finnes det nå studentforeninger, festivaler og konferanser for blandingsbarn, og folk av blandet herkomst er ofte å se i underholdningsbransjen, i filmer, tv-serier, popgrupper og så videre.
Michelle López-Mullins (20) er leder for Fleretnisk studentforening ved Universitetet i Maryland (Multiracial and Biracial Student Association).
– Vi er først og fremst til for folk som ikke vil ha andres merkelapper klistret til seg, folk som ikke vil velge side. Vi gir folk en trygg møteplass, sier López-Mullins, som på den ene siden av slekten er kinesisk og peruansk, og hvit og amerikansk indianer på den andre.
Vanskelig historie
Men folk med to eller flere ulike “raser” i slekta har en broket historie i USA. I folketellingen fra 1890 ble amerikanerne registrert i “fargesjatteringer”, snarere enn enkle rasekategorier. Det gikk for eksempel an å bli registrert både som kvart og åttendedels svart. Denne typen kategorier gikk man imidlertid bort fra på 1930-tallet. Da overtok “en dråpe-regelen” som sa at hadde man en eneste forfar eller formor av svart, indiansk eller annen opprinnelse, ja da var man selv også å regne som denne rasen, og ikke “hvit”. På 1970-tallet var man forventet å registrere seg som en av de offentlig godkjente “rasene”, svart, hvit, amerikansk indianer, japansk, kinesisk, filippinsk, hawaiisk, koreansk, eller “andre”, en kategori folk med latinamerikansk bakgrunn ofte brukte. Fra og med folketellingen i 2000 fikk amerikanerne endelig muligheten til å krysse av for flere enn én rase.
Den gamle tankegangen om at man først og fremst tilhører én “rase”, også selv om man rent faktisk er av blandet opphav, henger imidlertid igjen hos mange. For amerikanere er det ofte knyttet en sterk tilhørighetsfølelse og en lang historie til det å tilhøre en bestemt “rase” eller nasjonalitetsgruppe (for eksempel afro-amerikaner, irsk-amerikaner eller italiensk-amerikaner). Et etter hvert berømt eksempel på dette i USA er Barack Obama, som ved folketellingen i fjor kun krysset av for svart, selv om han har hvit mor.
Tviler på tverridentitet
Heller ikke alle forskere har tro på den nye “multiidentiteten”. Professor emeritus ved Universitetet i Michigan sier det er stor forskjell på blandede ektepar. Hvite og asiater gifter seg oftere enn hvite og svarte, og førstnevnte gruppe er gjerne høyere utdannet og tilhører høyere samfunnslag. Flere sosiologer har pekt på at et ensidig fokus på blandingsidentitet kan tilsløre de sosioøkonomiske forskjellene mellom for eksempel svart-latino og hvit-asiatisk.
Professor Rainier Spencer ved Universitetet i Nevada i Las Vegas, som har skrevet boka “Reproducing Race: The Paradox of Generation Mix”, sier det slik:
– Blandingsidentiteten betyr ikke å overkomme rase, det betyr at man skaper en ny “stamme”, en ny balkanisering av raseforestillingen.
