Foto: Paul Lovis Wagner/sea-watch.org
- Årskavalkaden: Videreført identitetspolitikk formet av teknokrati - 30.12.2024
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
– Kapteinen gjorde sin plikt ved å redde migranter ved Lampedusa i fjor sommer, har Italias høyesterett avgjort, ifølge nettstedet infomigrants.net.
Tyske Rackete var kaptein på båten Sea-Watch 3 da hun reddet 40 migranter fra å drukne, og seilte inn i Lampedusa sommeren 2019.
Sea-Watch 3 reddet migrantene 12. juni ved Libyas kyst. Videre avviste båten et tilbud om å legge til kai i Tripoli, som anses som utrygt av EU og humanitære organisasjoner.
Ved innseiling til Italia ble Sea-Watch 3 stoppet av et militært patruljebåt fra å sette til havn på Lampedusa. Enkelte av migrantene i båten ble etterhvert tatt imot i Finland, Frankrike, Tyskland, Luxembourg og Portugal.
Kapteinen ble fengslet i henhold til en grensekontrollforordning vedtatt av daværende innenriksminister Mateo Salvini fra det høyreradikale partiet Lega, som var del av en koalisjonsregjering. Forordningen har blitt tolket som en marineblokade og mange har vurdert denne i strid med internasjonal lov og “retten til å ankomme en trygg havn når det oppstår en nødssituasjon”.
Frigitt etter rettsordre
Rackete ble arrestert for brudd på marineblokaden, ulovlig grensepassering og siktet for menneskehandel. Arresten førte til forviklinger på diplomatisk nivå, og en protest fra tyske myndigheter.
I mellomtiden gikk den Lega-ledede regjeringen i Italia av og Salvini var ikke lenger innenriksminister. Endringene på politisk plan fikk betydning i Rackete-saken, og hun ble etterhvert frigitt fra husarrest. I tillegg kom en dom fra en lokal italiensk domstol, som mente hun handlet utifra sikkerheten til passasjerene.
Italiensk høyesterett har fastslått i dommen at Sea-Watch 3 ikke kunne regnes som “sikkert sted”, og at Rackete gjorde rett i å seile båten til Lampedusa.
– Kapteinen handlet på en ”berettiget” måte med tanke på risikoen for migranters liv om bord og det faktum at en finanspolitisk sjef, og ikke en marineansvarlig, hadde ansvaret for patruljebåten. Følgelig kunne ikke fartøyet beskrives som et “krigsskip” på hendelsestidspunktet, ifølge retten.
