Foto: United Nations Photo
Sultkatastrofen gjør et sterkt inntrykk på norsk-somaliere.
Journalist i Utrop
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I et rekkehus i Verdalen setter norsk-somaliske Ahmed Adan seg tungt ned i sofaen. Bildene fra hungersnøden i Somalia er vanskelig å forholde seg til. Siden 1999 har firebarnsfaren bodd i Klepp. I 2007 kom familien etter.
– Å se katastrofen på fjernsyn, se barn som sulter, det er ubeskrivelig. Det gjør vondt. Ingen jeg kjenner er rammet av katastrofen. Men det er mitt land. Det er mitt folk som lider, sier Adan til Jærbladet.
Hardt rammet
Hungersnøden på Afrikas horn har rammet Somalia hardt, men også befolkningen i Etiopia og Kenya er berørt. UNICEF oppgir at 12,4 millioner mennesker har akutt behov for mat, vann, medisiner og vaksiner. Sultkatastrofen regnes som den verste på 60 år.
Sammen med andre somaliere i området prøver Adan å hjelpe til så godt han kan. I flere omganger har de samlet inn penger, som sendes til somaliske hjelpeorganisasjoner gjennom moskeen i Stavanger.
– Også somaliere i Europa og Nord-Amerika gjør det samme. Vi kommer til å fortsette å samle inn penger. I Somalia fungerer ikke myndighetene. Regjeringen har ikke styrke til å gjøre noe, sier Adan til Jærbladet.
