Utdanningen til fire av ti innvandrere er imidlertid ukjent. Nå vil Statistisk sentralbyrå tette kunnskapshullet med en spørreundersøkelse som skal begynne i oktober.
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
I løpet av oktober vil om lag 218.000 personer med innvandrerbakgrunn bosatt over hele
landet få brev og spørreskjema tilsendt i posten. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gode
opplysninger om utdanning som er fullført i Norge, men mangler nesten alle opplysninger om
utdanning som er fullført i andre land før innvandringen til Norge.
Forsker ved SSB, Lars Østby, sier det er viktig å få kartlagt kompetansemateriale fra flest
mulig grupper. Undersøkelsen er derfor lagt opp til å være flerspråklig, i alt ti språk i
tillegg til norsk. For at undersøkelsen skal bli så nyttig som mulig, for innvandrerne og for
integreringsmyndighetene, er det helt avgjørende at alle svarer. Svarene blir bare brukt til
statistikk og forskning, svarene fra den enkelte identifiserbare person vil det aldri bli noen
som får tilgang til.
– Ofte sies det at utdanningen er vår fremtidige olje. Og blant forholdene som forklarer
samfunnsutviklingen og situasjonen for den enkelte er utdanningen kanskje det aller viktigste
å få vite noe om, sier Østby til utrop.no.
Spent på endringer
Sist et lignende prosjekt ble gjort av SSB var i 1999. Østby sier han er spent på resultatene og
eventuelle endringer som har skjedd siden dengang.
– Undersøkelsen vil bli et speilbilde på hva slags innvandring vi har fått i de siste tolv
årene. Vi vet at særlig grupper som somaliere, afghanere og polakker har økt betraktelig
i Norge siden siste kartlegging vi gjennomførte. Noe jeg er særlig spent på er å få vite
utdanningsforløpet til barn som er født i Norge av innvandrerforeldre, og hvordan foreldrenes
opprinnelige utdanning påvirker dette forløpet. Vi synes det også vil bli særdeles viktig å
kunne kartlegge eldre og voksne nyankomnes utdanningsnivå for å få et bedre grunnlag for
integreringstiltak, forteller han.
Samfunnsviktig
Resultatene kan eventuelt få følger for hvordan utdanningspolitiske tiltak vil gjennomføres i
årene fremover, ifølge Østby.
– Bedre kunnskap om nykommernes utdanningsnivå vil være til hjelp når myndighetene skal
vurdere vilkårene for hvordan man skal få utnyttet denne kompetansen på best mulig måte, legger han til.