I 2015 besluttet EU at de mange asylsøkerne som ankom Hellas og Italia, skulle fordeles på alle medlemslandene. Vedtaket krevde to tredels flertall, noe det fikk, men Polen, Ungarn og Tsjekkia nektet likevel å være med på ordningen.
Torsdag fastslo EU-domstolen at landene handlet ulovlig, og alle tre risikerer nå høye bøter. Men ingen av dem ser ut til å ta kjennelsen alvorlig:
– Kanskje vi har tapt den rettslige kampen, men det er ikke viktig, sier Tsjekkias statsminister Andrej Babis til nyhetsbyrået CTK.
– Det som er viktig, er at vi ikke vil akseptere noen migranter, og at kvoteprosjektet i mellomtiden er blitt avsluttet, og det er hovedsakelig takket være oss, legger han til.
Ungarns justisminister Judith Vargas kritiserer EU-domstolen for å ha kommet med en «diskriminerende» kjennelse, mens en talsmann for Polens regjering, Piotr Mueller, mener at den ikke vil få noen praktisk betydning siden ordningen utløp i september 2017.
Mot slutten av 2017 hadde Ungarn og Polen ikke tatt imot én eneste asylsøker, mens Tsjekkia hadde sagt ja til tolv asylsøkere fra Hellas. EU-kommisjonen besluttet derfor å bringe saken inn for EU-domstolen – EUs høyeste juridiske organ.
EUs plan var å fordele opptil 160.000 asylsøkere fra Hellas og Italia. Da den utløp etter to år, hadde 40.000 blitt sendt til andre europeiske land.
Fem år senere strever Hellas fortsatt med å håndtere krisen. Leirene på de greske øyene er ekstremt overfylte, og ventetiden på å få asyl og en eventuell bolig er på flere år.
Over én million flyktninger og migranter ankom Europa i 2015, og strømmen har fortsatt, men i mindre omfang.
De tre landene har argumentert med at EU-landene selv har ansvar for å opprettholde lov og orden, ikke EU-kommisjonen, men dette argumentet mener EU-domstolen er irrelevant.
Den manglende enigheten om håndteringen av flyktningkrisen utgjorde kjernen i en av EUs største kriser. Kravet om en streng flyktning- og asylpolitikk ble deretter en valgvinner for Europas høyreorienterte partier.