Foto: Jennifer Boyer
Inntil nå har bosnisk lov forbudt jøder, sigøynere og andre minoritetsfolk fra å stille til valg, noe landet har høstet skarp kritikk for. Nå varsles lovendring.
Journalist i Utrop
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I 2006 gikk jødiske Jakob Finci og sigøyneren Dervo Sejdic til sak mot den bosniske stat, som de anklaget for diskriminering og menneskerettighetsbrudd. Tre år senere slo den europeiske menneskerettighetsdomstolen fast at Bosnia brøt grunnleggende konvensjoner, skriver NTB.
Grunnloven som ble vedtatt etter krigen i 1995 var et resultat av forhandlinger mellom de tre store etniske gruppene som var innblandet i borgerkrigen i Bosnia; bosnjaker (muslimer), kroatere og serbere.
– Jøder og sigøynere har derfor endt opp med å bli ekskludert fra å utøve sine politiske rettigheter. Alle dørene har blitt låst for oss som ikke deltok i krigen, uttalte Finci, som selv har vært bosnisk ambassadør i Sveits, til den israelske avisen Haaretz.
Utarbeider ny lov
Plassene i nasjonalforsamlingen har inntil nå vært forbeholdt såkalt “fullverdige innbyggere”, altså bosnjaker, kroater og serbere. Nå tvinger Bosnias ønske om EU-medlemskap landet til å endre loven, og en kommisjon bestående av representanter fra alle de 13 partiene i nasjonalforsamlingen har fått i oppdrag å utarbeide et utkast til grunnlovsendring.
