Foto: United Nations Photo
- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
– 821 millioner mennesker verden over går alt sultne til sengs hver eneste kveld, konstaterer lederen av Verdens matvareprogram (WFP), David Beasley.
135 millioner opplevde i fjor det FN-organisasjonen betegner som akutt matusikkerhet, noe som i klartekst betyr hungersnød. Det tallet vil trolig dobles til 265 millioner i år, advarte Beasley da han tirsdag orienterte FNs sikkerhetsråd.
Alt før koronaviruset rammet, advarte WFP-sjefen om at verden i 2020 ville oppleve «den verste humanitære krisen siden andre verdenskrig» som følge av krig og konflikter, gresshoppeinvasjon i Afrika, hyppigere naturkatastrofer og økonomisk krise».
– Vi står nå på randen av en sult-pandemi, slår Beasley fast.
– Millioner av mennesker som lever i konfliktherjede land, blant dem mange kvinner og barn, risikerer nå å bli presset ut i sult, og faren for en katastrofe er høyst reell, sier WFP-sjefen.
FN-organisasjonen frykter at over 30 land vil oppleve sultkatastrofe i år, dersom ikke drastiske tiltak blir satt i verk.
– Dersom vi ikke forbereder oss og handler nå, sikrer oss tilgang, unngår underfinansiering og forstyrrelser i verdenshandelen, kan vi i løpet av få måneder stå overfor en rekke sultkatastrofer av bibelske proporsjoner, sa Beasley i Sikkerhetsrådet.
En rekke land er særlig sårbare, blant dem Etiopia der turistnæringen sysselsetter over 2 millioner mennesker og inntektene utgjør rundt 10 prosent av landets BNP.
I Sør-Sudan opplevde over 60 prosent av befolkningen matkrise i fjor, og nå rammes landet hardt av prisfallet på olje, som utgjør 99 prosent av eksportinntektene.
Land som Sudan, Jemen, Venezuela, Kongo, Afghanistan, Syria, Nigeria og Haiti opplevde også alvorlige matkriser i 2019, og i år er utsiktene langt mer dystre.
Millioner av mennesker i disse og andre land er avhengige av at de som har utvandret, sender penger hjem til familien. Nå er titalls millioner permittert verden over, og pengeoverføringene har stanset opp.
Mange tvinges nå til å selge husdyr, kjøretøy og redskap for å brødfø seg selv og familien, men dermed mister de også det framtidige inntektsgrunnlaget.
– Om de ikke kan arbeide, har de heller ikke noe å spise, og da har heller ikke familiene deres noe å spise, sier Husain.
WFP ber nå giverland om straks å bidra med 20 milliarder kroner, slik at de kan bygge opp matvarelagre som rekker for de neste tre månedene.
FN-organisasjonen mottok i fjor 88 milliarder kroner, men anslår at det i år trengs opptil 40 milliarder kroner mer.
