PFU-dom fikk ingen konsekvenser

Av
Claudio Castello
-
Krigens spor: Srebrenica er den dag i dag fortsatt preget av borgerkrigen (1992-95). Brennpunkt-dokumentaren "Byen som skulle ofres" konkluderte med at byen ble ofret som krigsbytte i en politisk hestehandel. Nå går Brennpunkts fremste bosniske kilde ut mot programmet.
Foto: Steffen Emrich
En omstridt dokumentarfilm på NRK-programmet Brennpunkt, om krigen i Bosnia, skapte sterke reaksjoner blant norsk-bosniere. Nylig ble kanalen PFU-dømt for å ha vist dårlig presseskikk.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Sent i oktober ble NRK felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter klager fra flere hold, blant annet fra Helsingfors-komitéen, om Brennpunkt-dokumentaren Byen som kunne ofres. Filmen, som ble sendt på NRK i april, handler om hendelsene i byen Srebrenica under borgerkrigen i Bosnia-Hercegovina (1992-95).

Utvalget var i sin beslutning kritiske til at man ikke fortalte hele historien om massakren og de påfølgende rettssakene, og slo videre fast at NRK og Brennpunkt ikke sjekket kildene godt nok før dokumentaren ble sendt.

– Flere kontroversielle kilder står fram, uten at deres påstander veies opp mot konklusjoner fra rettsprosessene som disse kildene i praksis argumenterer imot, het det i PFU-uttalelsen som begrunnet hvorfor Brennpunkt-redaksjonen brøt med god presseskikk.

Faktafalsifisering

Lejla Sokolovic Indjic, som selv kom til Norge som krigsflyktning, var med på å starte Facebook-gruppen Brennpunkt; Norges skam i dagene etter at dokumentaren først ble vist på norske tv-skjermer i april i år. Indjic synes det har vært litt lite medieopplsutning rundt dokumentaren og ikke minst avgjørelsen fra PFUs side.

– Men selvsagt er det positive tilbakemeldinger på PFU-avgjørelsen her blant oss bosniere, legger hun til.
Ifølge henne handler dette om en utvidet debatt om lobbyvirksomhet og utbredelse av faktafalsifisering fra en mediebedrifts side.
– En kan ikke annet enn å uttrykke avmakt når det kommenteres at ingen sanksjoner forekommer og at skaden allerede er gjort.

Splittede synspunkter

Ingen sanksjoner mot NRK tross PFU-dom, konkluderer norsk-bosniske Lejla Sokolovic Indjic.
Foto : facebook.com

– Tror du NRK i fremtiden vil vise mer varsomhet når de omtaler innenrikspolitiske forhold i land som har en stor diaspora i Norge, for eksempel landene på Balkan?

– Jeg tror det som hadde vært mest interessant var om avgjørelsen ikke bare kunne skape debatt om ren diaspora- og (i vårt tilfelle) balkantenkning. Her må det også belyses i lys av rollen NRK og andre majoritetsmedier i Europa spiller med tanke på stormaktenes geopolitiske interesser i fattigere områder.

Forsvarer egen journalistisk praksis: NRK og Brennpunkt-redaksjonen sier dokumentaren har handlet om å kunne finne ny informasjon om krigen i Bosnia. Statskanalen sier seg sterkt uenig i påstandene om historieforfalskning.
Foto : Petter Holstad

– Hva slags debatt har dokumentaren gitt på begge sider?

– Som allerede antydet er det en klar oppdeling i frohold til dokumentarvisningen i begge landene. En del av kommentarene har gått ut på at det er bra at “sannheten på alle sider kommer frem” og at Norge har vært beskrevet som objektive i deres vennskapsforhold til serberne. Igjen har dette ikke ført til noe særlig tilnærming mellom begge siders oppfatning av konflikten, men heller underbygget på splittelsen som har vært siden krigen.

Uenige

I sitt svar på PFU-klagen sier imidlertid NRK Brennpunkt at alle kilder og involverte som hadde tilsvarsrett også har hatt god tid til å respondere på innholdet.
– I sin klage påstår Helsingforskomiteens at vi bagatelliserer folkemordet, bedriver historieforfalskning og manipulerer fakta. Vi oppfatter dette som absurde påstander. For oss handler dette prosjektet om å søke kilder på tvers av gamle frontlinjer i dagens Bosnia, var det kontante svaret fra statskanalen da klagesaken ble gjort offentlig tidligere i høst.

– Ferdig med saken

Undersøkende journalist Mirsad Fazlic var en av bidragsyterne til dokumentaren, sammen med Brennpunkts Ola Flyum. Han har ingen reaksjon når Utrop ringer ham hjemme i Sarajevo og informerer om PFUs avgjørelse.

– Jeg har fått mange forespørsler og e-poster om denne saken som jeg har valgt å ikke svare på, sier han bestemt.

Fazlic ble brukt som en av hovedkildene i dokumentaren, men har senere tatt avstand fra denne og hevdet han følte seg manipulert. Bosnjaken (jour. anm: offisiell betegnelse på en bosnisk muslim) fryktet på et tidspunkt for sin egen sikkerhet og karriére.

– Heldigvis jobber jeg fortsatt i magasinet Slobodna Bosna. Jeg anser meg selv som ferdig med saken.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER