Kan italiensk løsning for papirløse fungere i Norge?

Av
Claudio Castello
-
Sendes tilbake til regimer som bryter menneskerettighetene: etiopiske papirløse.
Foto: Claudio Castello
Fra før av har Sverige hatt midlertidig jobbtillatelse for folk uten opphold i landet. Nå går Italia for samme løsning etter korona-krisen. Vil Norge følge etter?
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Amnestiet fra den italienske stat overfor irregulære migranter går under navnet “Hjelp de usynlige”, og skal i første omgang gjelde de som har jobbet i enkelte sektorer med ulovlige eller ikke-eksisterende arbeidskontrakter, ifølge infomigrants.net.

Amnestiet kommer som del av et regjeringsdekret for å prøve å hjelpe den italienske økonomien etter korona-krisen, og inkluderer også alle italienske borgere som jobber i den “svarte økonomien”.

Sektorene det gjelder er jordbruk, fiskeri, dyrehold og omsorg (eldreomsorg, hushjelp, barnepass). Hovedkravet for migrantene som er kvalifisert for å søke, er at de må ha kommet til Italia før 8. mars 2020 og har blitt dokumentert med ID-prosess ved ankomst.

Amnestien gjelder ikke for arbeidsgivere og migranter som har begått narkotikarelaterte lovbrudd, ulovlig menneskehandel, eller for de som ansees som en trussel mot landets sikkerhet.

En prinisippløsning

Ifølge Italias landbruksdepartement handler amnestiet om å avslutte ulovlige arbeidskontrakter, avslutte slavearbeidliknende forhold og gi rettigheter og verdighet tilbake til arbeidstakerne.

– Her handler det om prinsipper, uttalte landets landbruksminister Teresa Bellanova.

Ifølge finansavisen Il Sole 24 Ore kan om lag 212.000 arbeidere kunne omfattes av dekretet. Enkelte estimerer at tiltaket vil gjelde opptil 600.000 papirløse.

Statsminister Giuseppe Conte nektet i en pressekonferanse å bekrefte antallet, og uttalte at dekretet dekker et tall “langt mindre enn anslagene”.

Sverige og Trondheims bystyre

Likende tiltak har blitt gjort i flere EU-land tidligere, samt i Sverige. Sverige gjennomførte en omfattende regularisering i 2006 der 17.000 avviste asylsøkere fikk opphold etter ny behandling.

Her i Norge vedtok Trondheims daværende rødgrønne bystyre i 2011 at papirløse kunne få jobbe. Tiltaket står i sterkt kontrast til lovendringen og endring i Skatteetatens praksis sammer år, som førte til at ureturnerbare asylsøkere mistet retten til midlertidig arbeidstillatelse.

Samme behov

Arne Viste er forkjemper for papirløses rettigheter i Norge og daglig leder i bemanningsbyrået Plog AS. Høsten 2019 ble han dømt til ett års betinget fengsel for å ha ansatt asylsøkere uten lovlig opphold i Norge.

Vi har akkurat samme behov i Norge for at papirløse får mulighet til å jobbe, mener bedriftsleder Arne Viste.

Han ser denne formen for løsning i Italia som aktuelt for papirløse i Norge

– Vi har akkurat samme behov i Norge, sier han til Utrop.
– Hvor effektivt ville dette vært som virkemiddel i integrering?
– I 2010/2011, da regjeringen tok skattekortene fra noen tusen ureturnerbare, var det den største gavepakken noensinne til de useriøse aktørene som undergraver det norske arbeidslivet. De fikk stor tilgang på desperate mennesker som ikke var beskyttet verken av politi eller arbeidstilsyn.
Samtidig fremhever Viste en viktig forskjell.
– I Norge er ikke det mørke arbeidslivet like stort og omfattende som i Italia, så her gikk nok en større andel mennesker inn i passivitet på asylmottak eller kriminalitet for å overleve.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER