Den skotske Harvard-professoren Niall Ferguson, som nylig giftet seg med den kjente islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali, har blitt en stjerne for høyresiden i flere land. Med det mange oppfatter som en klart imperie-vennlig historieskriving har han imidlertid blitt et hatobjekt for venstresiden, som oppfatter ham som en apologet for Europas synder under imperialismen. Her i Norge har Klassekampen vært særlig i kritisk.
I fjor kom Ferguson med boka Civilisation: The West and the Rest, som gjør brede historiske sveip og trekker vidtrekkende konklusjoner om hvorfor Vesten fikk overtaket på “resten” etter cirka år 1800.
Hardt angrep
Boka har fått varierende omtaler. En av de mest negative kom i november fra den indisk-ættede skribenten Pankaj Mishra, som er bosatt i England og blant annet skriver for New York Times, New York Review of Books og New Statesman. I sin omtale, der han går knallhardt til angrep både på Ferguson som akademiker og på bokas innhold, skriver Mishra blant annet:
Boka til Ferguson er en kraftig, halvkokt og til syvende og sist uspiselig lapskaus. – David Bromwich
– [Ferguson] underslår eller overser fakta som kan komplisere hans bilde av Vestens unike blomstring. Han argumenterer for at den vitenskapelige revolusjon var ‘helt og holdent’ europeisk, men feier til side moderne forskning om det muslimske bidraget til vestlig vitenskap.
Rasisme-strid
Det er imidlertid ikke disse beskyldningene om faglig skjevhet som har fått Ferguson til å gå til motangrep mot Mishra. Det den fremgangsrike historikeren reagerer sterkest på, er det han oppfatter som Mishras dårlig skjulte beskyldninger om at han er rasist.
Ferguson mener Mishra antyder at han er på linje med den åpenbart rasistiske forfatteren Theodore Lothrop Stoddard. Ferguson har derfor i flere brev til London Review of Books, der Mishras omtale sto på trykk, krevd at Mishra kommer med en uforbeholden unnskyldning. Det har Mishra nektet, hvorpå Ferguson truet med å saksøke ham. Den trusselen har imidlertid ikke materialisert seg.
Tvilsomme teser
Den amerikanske historikeren og innvandringsmotstanderen Theodore Lothrop Stoddard (1883-1950), som har blitt stridens kjerne over 60 år etter sin død, ga i 1920 ut bestselgeren The Rising Tide of Color against White World Supremacy. Hovedtesen i boka er at den hvite verdens herredømme og kolonialismen vil kollapse på grunn av befolkningsveksten blant “fargede” folkeslag. Mishra sammenligner denne tesen med Fergusons bok, som konkluderer med at Vesten er i ferd med å miste sin betydning, noe professoren ser bevis for blant annet i sviktende kirkebesøk, høye skatter og svekket arbeidsmoral. Vi risikerer å sitte igjen med lite annet enn et “tomt forbrukersamfunn” og en “kultur som fremmer relativisme”, hevder Ferguson i boka.
Pankaj Mishra har måttet tåle mye kritikk etter sin slakt av Ferguson, men også andre med mer akademisk tyngde enn den britisk-indiske skribenten er kritiske til Fergusons siste bok. David Bromwich, som er engelsk-professor ved Yale University, avstår riktignok fra å antyde noe om rasisme, men karakteriserer i en kritisk omtale i New York Review of Books fra desember boka til Ferguson som en “kraftig, halvkokt og til syvende og sist uspiselig lapskaus”. (Anmeldelsen kan du lese her.)
Det gjenstår med andre ord å se hvem som vinner ordstriden, som fremdeles står i fare ende i rettssystemet.