Video med brennende flyktningbil får afghanere til å rase

Advarsel: Vedlagt video viser en svært grafisk voldsskildring. Vi ber leserne våre om å vise aktsomhet

Videofilmen som ble lagt ut på sosiale medier, viser en gutt som rømmer fra den brennende bil med brannskader og hvor han ber om vann, ifølge Al-Jazeera.

Afghanske tjenestemenn bekreftet voldsepisoden sist fredag i en uttalelse, hvor tre afghanere ble drept og fire såret i Irans Yazd-provins etter at kjøretøyet deres ble skutt på av iransk grensepoliti. Ifølge tjenestemennene skal dette ha utløst brannen.

Afghanere har i flere tiår søkt tilflukt i nabolandet Iran grunnet krig og fattigdom i hjemlandet. Opptil 2,5 afghanere, både med og uten dokumentasjon, regnes som bofaste.

Ofte møter de strukturell diskriminering i Iran. Under korona-utbruddet har iranske grensestyrker blitt anklaget for å ha druknet afghanske migranter.

Anti-afghansk vold

Voldsepisoden har blitt delt viralt på sosiale medier og skapt sinne og protester blant Irans afghansk-språklige minoritet. Flere mener episoden viser langvarig rasistisk vold.

– Iran har ingen rett til å drepe afghanske flyktninger, de kan forsegle sine grenser, utvise alle afghanere, men ikke drepe dem, sier Ali Noori, advokat og forkjemper for afghanske flyktninger, på Facebook.

Tjenestemenn i den iranske ambassaden i den afghanske hovedstaden Kabul var ikke tilgjengelig for kommentar overfor tv-kanalen.

Norsk-afghaner: – Systematisk diskriminering

Norsk-afghanske Yama Moradi har tatt initiativ til en markering utenfor den iranske ambassaden for å demonstrere mot volden fra grensepolitiet.

Han mener at videoen for mange afghanere ble den berømte “siste dråpen”:

– Videoen har dette skapt sterke reaksjoner, også blant afghanere i Norge. I andre europeiske land har det også vært demonstrasjoner. Vi tenkte at det var nok nå.

Yama har selv vokst opp i Iran, og erfart hvordan det er å være minoritet i landet.

– I lang tid har afghanere vært en undertrykket minoritet. Folk forbys å ta opp flere former høyere utdanning, utsettes for diskriminering i arbeidslivet og i helsestell. Nylig gikk en afghansk-iransk jente bort fordi hun ble nektet organdonasjon. Ifølge iransk lov kan etnisk iranere prioriteres i organdonasjoner.

Når regimet er problemet

– Er det mulig å sammenlikne hvordan en afghansk flyktnings liv er i Norge med Iran?

– Ikke i det hele tatt. I Norge har du et helt annet liv. Her kan du gå på skole, ta høyere utdanning og utvikle deg som menneske. I Iran kan ikke en afghansk arbeider klage på sin overordnede eller på manglende lønn, for da blir han anmeldt til politiet og sendt ut av landet. Afghanere beskrives som slaver, og da er det en oppfatning om at de skal jobbe for en slavelønn.

Samtidig er det viktig å påpeke at det er stor forskjell mellom vanlige iranere og landets styrende elite.

– I Iran kommer rasismen og diskrimineringen ovenfra, fra lovgivere/politikere, politifolk og rike bedriftseiere som ansetter afghanere på slavelønn. Vanlige iranere lider også under et undertrykkende system. Jeg fikk mange venner mens jeg vokste opp i landet, og har en del iranske venner her i Norge. Først og fremst er det regimet som er problemet.

Viktig å ta til motmæle

Yama mener dette er et tema som knapt har vært nevnt i norsk presse.

– Så håper vi at med demonstrasjonen neste uke kan sette dette på dagsordenen.

Afghanske miljøer i Norge og Europa kan utgjøre et viktig forskjell, påpeker han.

– I Norge, og andre vestlige land hvor det bor afghanere, har vi en fordel med ytringsfrihet. Afghanerne i Iran kan ikke snakke ut om uretten som skjer. Vi som bor her kan ta til motmæle mot rasismen mot afghanere i Iran.