- Fritidsklubb på Holmlia får julegave fra Oslo-byrådet - 23.12.2024
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
Som så mange andre i Rio de Janeiros fattige favelaer, drømte 14 år gamle João Pedro Matos Pinto drømte om å bli fotballproff.
Drømmen fikk en brå slutt da han satt hjemme en dag i mai. Koronapandemien gjorde at folk måtte holde seg innendørs, men det gjelder ikke det brasilianske narkotikapolitiet, som er beryktet for sine brutale metoder.
Politiet stormet inn i tenåringens hjem i jakten på en narkolanger og avfyrte nærmere 70 skudd. Flere av dem traff João, som ble drept momentant.
– Politivolden i Brasil er verre enn i USA, sier Allyne Andrade E Silva, jurist, menneskerettsaktivist og leder for organisasjonen Fund Brasil i Rio, til nyhetsbyrået TT.
Brasiliansk politi dreper om lag 20 ganger flere svarte enn sine amerikanske kolleger, ifølge BBC Mundo.
Men det var ikke før afroamerikaneren George Floyd ble drept under en pågripelse at protestene for alvor tok av i Brasil.
Folk er lei av politiets brutalitet, av rasisme og av de hvites taushet. Tusenvis av brasilianere har den siste tiden demonstrert i flere byer med plakater med tekster som «Vidas negras importam», portugisisk for Black Lives Matter, og «Parem de nos matar» (Slutt å drepe oss).
Landet har problemer med rasisme og ulikhet som strekker seg langt tilbake i tid. Bevegelsen for svartes rettigheter og mot politivold har dype røtter, selv om det er først i de siste årene at den har samlet seg og identifisert seg med Black Lives Matter-bevegelsen (BLM).
– For oss spiller det ingen rolle om vi kjemper for svartes rettigheter i Brasil eller andre steder. Det er den samme kampen, sier Allyne Andrade E Silva. Hun har vært aktiv i bevegelsen siden tenårene.
Like etter drapet på João Pedro Matos Pinto fikk et annet dødsfall stor oppmerksomhet i Brasil. Fem år gamle Miguel Otávio Santana da Silva døde da han falt fra øverste etasje i en bygning der han var sendt opp i vareheisen av den hvite arbeidsgiveren som moren hans jobbet som hushjelp for.
For over et tiår siden innførte myndighetene kvotering av svarte til universiteter og til offentlig sektor. Men det gjenstår fortsatt store problemer.
Det er vanskeligere for svarte å gjøre karriere, og fattigdommen er mye høyere, sier Allyne Andrade E Silva. De aller fleste som har makt, er hvite, deriblant den høyrepopulistiske presidenten Jair Bolsonaro.
Etter at han kom til makten i 2019, har landet blitt enda mer polarisert. Et av hans valgløfter var å støtte politiets harde linje. Han er også motstander av kvoteringssystemet.
– Vi er urolige for at han vil forsøke å fjerne det når det skal vurderes om noen år, sier Allyne Andrade E Silva.
– Hvert 23. minutt blir en ung svart mann drept i Brasil. En ble til og med drept mens jeg snakket med ham på telefon.
