Foto: Flickr/Creative Commons
Antall underernærte har økt med nesten 60 millioner de siste fem årene, 10 millioner bare i 2019. Utviklingen ser ikke ut til å stoppe.
I FN-rapporten The State of Food Secutity and Nutrition in the World kommer det fram at nesten ingen av verdens mål om sult og ernæring ser ut til å nås.
«Fem år etter at verden forpliktet seg til å få slutt på sult, matusikkerhet og alle former for underernæring, er vi fortsatt ikke i rute til å klare dette innen 2030», heter det i rapporten.
Ifølge FN vil det tvert imot være mer enn 840 millioner sultrammede mennesker innen da, om utviklingen fortsetter.
Samtidig øker andelen voksne overvektige år på år, og det ser ikke ut til at målet om å stoppe økningen i overvekt blant voksne innen 2025 vil bli nådd.
I år rammes økonomien på måter ingen kunne forutsett, både av koronapandemien, men også av enorme gresshoppeinvasjoner i Øst-Afrika.
FNs foreløpige prognoser bygger på de globale økonomiske utsiktene. De tilsier at antall underernærte i verden vil øke med mellom 83 og 132 millioner mennesker som følge av pandemien.
På verdensbasis økte den med 3,5 prosentpoeng til 25,9 prosent i perioden 2014 til 2019 – tilsvarende om lag 2 milliarder mennesker.
Av disse er 1,03 milliarder i Asia, 675 millioner i Afrika, 205 millioner i Latin-Amerika og Karibia, 88 millioner i Nord-Amerika og Europa og 5,9 millioner i Oseania.
Afrika har stadig høyest andel matusikkerhet, men det er i Latin-Amerika og i de karibiske landene andelen vokser mest, fra 22,9 prosent i 2015 til 31,7 prosent i 2019. Det skyldes en skarp økning i Sør-Amerika.
FN anslår at 21,3 prosent, tilsvarende 144 millioner, av verdens barn under 5 år hadde vekstutfordringer i 2019 som følge av feil- eller underernæring. 6,9 prosent (47 millioner) var kritisk underernært, mens 5,6 prosent (38,3 millioner) var overvektige.
Andelen barn som er kritisk underernært, er høyere enn målsettingene, og brorparten av verdens regioner ligger ikke an til å nå målene for barneovervekt.
– Det er behov for umiddelbare tiltak, heter det i rapporten, som er utarbeidet av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD), Verdens barnefond (UNICEF), Verdens matvareprogram (WFP) og Verdens helseorganisasjon (WHO).
