Foto: Wikimedia Commons
Med en klassisk populistisk strategi basert på å distansere seg fra «den politiske eliten» har den karismatiske Galloway klart å vinne velgernes hjerter i det avindustrialiserte Bradford, en by som opplevde stor pakistansk innvandring på 1950- og 60-tallet. Galloway ble ekskludert fra Labour (sosialdemokratene) i 2003 og har siden det tilhørt det venstreoritenterte Respect Party.
Flere medier har etter brakseieren til Galloway (56,9 prosent) i valget i slutten av mars, der han fikk stor oppslutning blant velgere med muslimsk bakgrunn, spekulert i om forklaringen kan være den uavhengige politikerens unike tilgang til muslimske velgere gjennom det såkalte biraderi-nettverket.
Feil forklaring
Biraderi betegner tradisjonelle klan- og slektsnettverk mellom personer av pakistansk opprinnelse. Denne formen for nettverk var vanlig da de første arbeidsinnvandrerne kom, men blant annen- og tredjegenerasjon har biraderi ikke lenger noen betydning, mener forsker Parveen Akhtar. Medienes forklaring er derfor feilaktig og uttrykk for en utdatert forståelse av britisk-pakistanske velgeres atferd, hevder han i en artikkel på nettstedet OpenDemocray.net.
– Den pakistanske innvandringen fra 1950-tallet og framover foregikk etter slektskap. De fleste innvandrerne var i begynnelsen unge, enslige menn. Disse oppfordret etter hvert slektninger til å komme etter. Den påfølgende utviklingen av etniske «enklaver» gjorde at politikerne i de to store partiene ble opptatt av å vinne innpass i disse områdene for å få tilgang på en uutnyttet velgerreserve. Resultatet ble et system der politikerne holdt kontakt med velgere i innvandrerområder gjennom pakistanske mellommenn, som oppnådde visse privilegier for sine tjenester, forklarer Akthar.
Generasjonskonflikt
Dette systemet fungerte godt for politikerne de neste 40 årene. Men barna av pionergenerasjonen identifiserte seg ikke med biraderi-systemet. Statens velferdssystem og vennskap fra nabolag og skole erstattet det gamle slektskapsnettverket. Følgen ble en generasjonskløft. Den eldre generasjonen hadde ikke lenger kontakt med de unge og forsto ikke deres problemer og frustrasjoner, noe som blant annet viste seg i opprørene i 2001, hevder Parveen. Den unge generasjonen etterkommere ble verken hørt av sine egne eller av politikerne.
– Dette kan forklare mye av misnøyen og fremmedgjøringen overfor det politiske systemet hos denne gruppen, mener forskeren.
Galloway har på sin side markert seg ved å snakke positivt om muslimer. Han har også hatt sterke synspunkter på Palestina-konflikten og Irak-krigen.
– I et sosialt og politisk klima mange muslimer oppfatter som islamofobt, er han på deres side, skriver forskeren.
Politiker-forakt
Samtidig har de tradisjonelle partiene og partipolitikken i Storbritannia vært hjemsøkt av skandaler og sviktende tillit blant velgerne de siste årene. «Politiker» har nærmest blitt et skjellsord, og det kan være noe av forklaringen på at «anti-politikere» som Galloway gjør det så bra. Siden 2010 har Labour gått tilbake 20 prosent, mens De konservative og De liberale har mistet henholdsvis 23 og 7 prosent.
Etter valget i mars hevdet John Mann, som sitter i parlamentet for Labour at problemet hadde vært at partiet manglet en strategi for å vinne innvandrerstemmer.
– Vi hadde ingen muslimer til å banke på dører, ingen urdu-talende, ingen hijab-kledde kvinner som kunne snakke med kvinnelige velgere.
Men i virkeligheten var det motsatt, mener Akthar.
– Partiet hadde en strategi, en utdatert strategi basert på det gamle biraderi-systemet. Etter dette historiske valgresultatet må politikerne lære å komme i kontakt med velgerne og deres bekymringer på lokalt nivå på nye måter, skriver han.
