Foto: Flickr
– På område etter område viser det seg også at det er dem som er født utenlands som rammes aller verst av de samfunnsproblemene vi har; visse innvandrergrupper er utvilsomt blant taperne i vårt velferdssamfunn.
Det skriver Markus Uvell i en kommentar på minerva.no. Uvell er leder i den høyreliberale tenketanken Timbro i Sverige. Det er imidlertid vanskelig å ta opp disse problemene på grunn av det spesielle debattklimaet i landet, mener han. Likevel tror han samfunnsdebatten kan være ferd med å endre seg.
I takt med økende venstrevridning av det svenske samfunnsklimaet har det nemlig blitt åpenbart at den liberale innvandringen av arbeidskraft på sikt vil utgjøre en trussel mot fagbevegelsens interesser.
Når valget mellom folkhemmet eller det flerkulturelle samfunnet blir stadig tydeligere, kommer mange dessverre til å velge det første.
– Selv på et arbeidsmarked som det svenske, der lønninger i hovedsak blir forhandlet kollektivt mellom fag- og arbeidsgiverorganisasjoner, kan lønningene bli presset nedover av langvarig og stor arbeidsinnvandring, skriver han.
Dyptgripende forandringer
Men en kritisk gjennomgang av politikken som har blitt ført, krever delvis et oppgjør med en veldig gammel svensk norm om likhet og homogenitet, og delvis radikale reformer av flere av de dypest forankrede prinsippene i den svenske velferds- og arbeidsmarkedspolitikken. Derfor har en slik gjennomgang ikke blitt foretatt, mener han.
– Her skulle det med andre ord kunne være en stor, utfordrende og viktig oppgave for en modig borgerlig regjering. Det er ikke til å komme utenom at det finnes en motsetning mellom en omfattende velferdsstat og en generøs innvandring og dermed økende heterogenitet i samfunnet. Derfor må borgerligheten vise vei til en velferdsstat som er holdbar selv i et flerkulturelt, åpent samfunn.
Uvell mener det å bygge et velfungerende flerkulturelt samfunn er “ekstremt mye viktigere” enn å forsvare folkhem-idealene og dagens velferdsstat.
– Ved på denne måten å akseptere den svenske integrasjonspolitikken slik den ser ut i dag, risikerer man paradoksalt nok å tvinge frem en situasjon der innvandringen til Sverige progressivt kveles. Når valget mellom folkhemmet eller det flerkulturelle samfunnet blir stadig tydeligere, kommer mange dessverre til å velge det første. Det ville være et stort tap for Sverige.
