Foto: Rosa Pineda
- – Unikt å være mariachigruppe i Norge - 19.11.2024
- Ukjent fremmedkriger ble til menneske - 19.11.2024
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
– Rasepolitikk er helt sentralt i valgkampen som foregår akkurat nå, sier Rebecca Scherr, professor i amerikansk litteratur ved Institutt for litteratur- og områdestudier ved Universitetet i Oslo.
Slik har det imidlertid alltid vært, påpeker hun.
– Du kan ikke snakke om amerikansk historie og politikk uten å forstå rase og rasismens historie i USA. Slaveriet, rasismen, og tilraningen av urbefolkningens områder, kan ikke skilles fra USAs utvikling som nasjon, eller fra landets selvforståelse og myter, sier hun til Humanistisk fakultets nettside.
Verktøy fra kritisk raseteori gjør at man kan gjennomskue det forfatter Peggy McIntosh kaller “myten om meritokratiet”, mener Scherr.
– Hadde Obama gjort en brøkdel av det Donald Trump har gjort, kan jeg ikke forestille meg at han hadde hatt noen sjanse.
Kan få Trump ut
Etter drapet på George Floyd 25. mai, spredte til tider omfattende protester mot politivold seg over mange byer i USA. Flere steder resten av verden ble likenende protester, og aksjoner med blant annet velting av statuer, gjennomført.
Black Lives Matter-bevegelsen, som begynte for alvor etter politidrapet i Ferguson i 2015 på Michael Brown, har i kjølvannet av Floyd-protestene økt i omfang og betydning. Støttespillere benyttet anledningen til å løfte frem litteratur som en kilde til kunnskap om svarte liv.
Scherr mener det har vært vesentlig i å plassere rase i sentrum for valgkampen. Sammenlignet med borgerrettighetsbevegelsen på 60-tallet har dagens bevegelse støtte fra et flertall av velgerne.
– I 1968 var hvite amerikanere imot bevegelsen. I dag deltar svarte, andre fargede, så vel som hvite, i et enestående antall og over hele verden. Forhåpentligvis betyr det at et større antall mennesker nå virkelig ser problemene med den strukturelle rasismen i USA og resten av verden. Hvis nok folk kommer ut for å stemme, tror jeg at det kan skje noe nå. Black Lives Matter-bevegelsen kan bidra til å få Trump ut av det hvite hus, håper jeg.
Voldsutøvelse senker sympatien
Samfunnsdebattant Knut Yrvin er på sin side kritisk til Black Lives Matter-bevegelsen.
– Folkene bak bevegelsen vil avvikle politiet og oppløse kjernefamilien. Fredelige protester mot politibrutalitet gikk raskt over i voldelige opptøyer, plyndring og drap, sier han til Utrop.
Han viser til at USA har gjennom historien hatt lignende opptøyer, som under protestene mot Vietnam-krigen eller politivolden mot afro-amerikaneren Rodney King i 1992.
I motsetning til Scherr mener Yrvin voldsutøvelsen gjør at hvite og svarte amerikanere har begynt å miste sympati for protestene.
– Eiendomsprisene går ned i svarte bydeler i storbyene med opptøyer. Folk vil stemmer på Republikanerne i større grad for å styrke politiet. Husk at USA har egen lovbestemmelse i grunnloven med retten til å bære våpen. Kuttes politiet får man istedet private vaktstyrker og borgervern, som ofte er mye mer amatører enn politiet.
Kontroversiell rasismebekjempelse?
– Hvorfor skaper denne nye formen for antirasistisk aktivisme så mye kontrovers?
– Fordi er et tankesett som klarer det utrolige kunststykket det er å være rasistisk mot alle grupper samtidig. Tankesettet er dermed mot det liberale prosjekt å fjerne urett og sikre alt alle er født fri. Som drømmen til Martin Luther King jr. er at man ikke dømmes på hudfarge, men ens karakter. Det er nøkkelen i det vestlige prosjekt som bygger på opplysningstidens idealer med like borgerrettigheter for alle.
Yrvin hevder ideologien bak BLM-bevegelsen snur deler av drømmen til Martin Luther King på hodet.
– Folk skal dømmes ut fra hudfarge, etnisitet, seksuell legning, religion og familierelasjoner. På den måten undergraver BLM hele grunnlaget for moderne demokrati, og undergraver en person en stemme ved å vektlegge medfødte egenskaper, i et subjektivt makthierarki.
Kvalitet fremfor bakgrunn
– Kunne Obama aldri “tatt en Trump” grunnet sin etniske bakgrunn?
– Mange tar Obama til inntekt for sitt syn. Han er en strålende taler og motivator. Å kvotere folk har helt klart en verdi når man representerer mange i f.eks poltikk. At det er omtrent like mange kvinner som menn. Men hvem vil gå til en lege som har strøket på eksamen. Men får jobben allikevel fordi legen er av en minoritet. Hva slags samfunn får vi da?
Farlig vei for USA
Yrvin tror uansett at identitetspolitisk debatt vil ha en del å si for valget om to måneder, spesielt etter opptøyene etter Floyd-drapet.
– Floyd-drapet har utløste mye aktivitet med trening i anti-rasisme, noe som en polarisert identitetspolitikk får enda mer betydning i USA, også fordi det Demokratiske partiet har adoptert en del av denne politikken.
For han er problemet foran valget i høst polariseringen i landet.
– Stadig flere krever at folk er perfekte. Uenighet disiplineres til enighet gjennom nettknebling, kansellering og netthets. Identitetspolitikk blir som å kaste bensin på bålet, og deler av identitetspolitikken er i strid med USAs strukturelle anti-rasistiske grunnlov.
