Foto: Rennett Stowe
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
“Hispanic” eller “Latino” er betegnelsen det offentlige USA har brukt om alle innvandrere og etterkommere av innvandrere fra spansktalende land i Latin-Amerika. Nå viser det seg at merkelappen ikke samsvarer med hvordan denne gruppen selv oppfatter seg, viser en ny undersøkelse fra Pew Hispanic Center.
Kun 24 prosent av de spurte foretrakk å kalle seg selv “Hispanic” eller “Latino”. Et flertall på 51 prosent brukte familiebakgrunnen, for eksempel meksikaner eller cubaner, for å beskrive seg selv. 21 prosent foretrakk å se på seg selv som amerikanere, kunne statistikken vise.
Innvandring og samfunnsholdninger
Undersøkelsen inneholder også funn på hvordan USAs spansktalende minoritet har opplevd innvandringen og integreringen i et nytt samfunn, på språkbruk basert på generasjonsforskjeller, og på samfunnsholdninger og politiske preferanser sammenlignet med resten av USAs befolkning.
Et annet oppsiktsvekkende funn er at flesteparten av de spurte, uavhengig av alder, utdannings- og integreringsnivå var uenige i at det spansktalende USA var et stort og monolittisk blokk.
– Et stort flertall mener spansktalende amerikanere, tross et felles språk som forstås av alle og mange like kulturelle verdier, har et stort spennvidde og kulturell mangfold i de ulike miljøene. Å være spansktalende kan bety å være colombianer, puertoricaner, argentiner eller meksikaner. Ikke alle grupper er helt like, går det frem i undersøkelsen.
Selvkategorisering er best
Undersøkelsen konkluderer med at spansktalende amerikanere og andre med latin-amerikansk opprinnelse ennå ikke har omfavnet en offisiell merkelapp som har vært i bruk i 40 år.
– Folk i de spansktalende miljøene viser at det noen ganger kan være uheldig for det offentlige å bruke standardiserte etnisitetskategorier, ifølge pewsocialtrends.org.
