Foto: Filckr
– Folk her dør, folk her lider og det er hevet over tvil at det utspiller seg en krise. Vi kan ikke bare stå og se på at dette skjer. Vi må presse på så hardt vi kan for å bedre situasjonen for disse menneskene, skriver Erna Rijnerse i vitneskildringen sin. Hun leder Leger Uten Grensers nødhjelp til flyktningene.
i beskrivelsen av tilstanden kalles veiene for et mareritt – det er vanskelig å nå ut til de som trenger hjelp. Spesielt etter regnet er veiene blitt verre. Ofte har de få plasser i bilene, og prioriteringen av syke mennesker er en tung belastning for bistandsarbeiderne.
– Men andre mennesker må du la stå igjen, og du kan bare håpe at du treffer dem igjen dagen etter. Som lege er dette en forferdelig ting å gjøre. Men vi har ikke noe valg. Vi må prioritere de mest kritiske pasientene, skriver Rijnerse.
Sykdommene sprer seg
Humanitære organisasjoner er ennå ikke kommet på plass, og mange av flyktningene har gått i ukevis for å nå fram teltene til Leger Uten Grenser. Nå som regntiden er underveis er også de første malariatilfellene kommet. Folk lever tett sammen, og med regnet faller temperaturen. Lungebetennelse og andre sykdommer, spesielt blant yngre barn er noe legene må gjøre gode forberedelser på.
– I tillegg til det akutte livreddende arbeidet vi gjør, er det viktigste vi kan gjøre å forebygge sykdommer. I morgen setter vi i gang en vaksinasjonskampanje mot meslinger for barn under 15 år. Meslinger er en svært smittsom og potensielt dødelig sykdom, spesielt i flyktningsituasjoner, hvor mange mennesker er samlet på et lite område. Disse flyktningene er ikke blitt vaksinert, så dette er noe av det første vi må ta tak i, forteller Rijnerse på nettsiden til Leger Uten Grenser.
– Det er ingen tvil: Disse menneskene må umiddelbart flyttes til et sted hvor de har mat, vann og husly, og hvor de kan få helsehjelp. Dette er en kamp mot klokka, ifølge de overnevnte legene.
