Foto: Hamid Najafi
En av de verste misforståelsene i Vesten om iranere er at de er strenge religiøse fanatikere, hevder Nicholas D. Kristof, fast spaltist i New York Times. Kristof har skrevet for New York Times siden 1984 og vunnet Pulitzer-prisen to ganger.
Han påpeker at omtrent halvparten av iranere er under 25 og at Iran har gjort en god jobb med å få opp utdanningsnivået blant de unge.
– På min 250 mils biltur gjennom Iran ble jeg slått av hvor mange av dem som deler amerikanske verdier. De er på utkikk etter moro, ikke fanatisme. De virket mindre interessert i moskeer enn i fornøyelsesparker, som er over alt i Iran.
En skulle ikke tro at en New Yorker ville rødme over noe han så i Teheran.
Rødmet i Teheran
En ung mann han snakket med som hadde deltatt i demokrati-bevegelsen i 2009 fortalte at politiets behandling har fått ham til å ville forlate landet.
– Unge mennesker ønsker seg flere måter å ha det gøy på, sier han. Han forteller at han drikker. Alkohol er ulovlig, men finnes overalt.
Kristof forteller også om åpenlys sjekking i Teherans gater.
– En skulle ikke tro at en New Yorker ville rødme over noe han så i Teheran, men jeg ble satt ut av de unge mennene som i sine flotte biler kjører rundt i gatene på utkikk etter damer. En liten samtale, og så blir dama med i bilen. Prostitusjon forekommer også, og den tidligere politisjefen i Teheran ble avslørt sammen med seks prostituerte på et bordell i 2008, skriver han.
Ungdomskulturen i Iran trekker næring fra Internett, mener Kristof. To tredjedeler av iranske husholdninger har datamaskin. Tv-kanaler som tas inn med parabol gir også viktig inspirasjon. Paraboler er forbudt, men er likevel nokså vanlige. En undersøkelse fra mars viste at en tredjedel innrømmet å ha sett kanaler tatt inn via satelitt i løpet av den siste uke. Det reelle tallet kan være mye høyere, tror Kristof.
– Påvirkningen fra satelitt-tv er veldig stor, sier en ung dame som hevder at hun først var sjokkert da hun så muslimske medsøstre i Tyrkia som gikk i bikini, men etter hvert forsonet hun seg med at det finnes mer enn én måte å leve på.
Politiet iscenesetter razziaer der de konfiskerer parabolantenner og de kan bøtelegge familier så mye som 2000 kroner fro å ha dem, men politiet er ikke veldig effektive i dette arbeidet, mener Kristof.
– Når du ser at politiet kommer skjønner du fort at de er der for å ta parabolen. Da er da bare å la være å åpne døra, sier en butikkeier i byen Goran som Kristof har snakket med.
Amerikanske dataspill
Piratkopiert musikk, videoer og dataspill er utbredt. Et populært – men forbudt – spill er Battlefield 3, der amerikanske militærstyrker inntar Teheran. I et hjem Kristof besøkte spilte ungene Grand Theft Auto.
Politikere i Vesten ser på Iran som fanatisk, på samme måten som de betraktet Kina på 1960-tallet. Den gang snakket man om muligheten for militær intervensjon i Kina. Hadde vi valgt det, ville kanskje maoistene fremdeles sittet ved makten i Beijing – en større variant av Nord-Korea, mener Kristof.
I den nordvestlige delen av landet støtte han imidlertid på en sterk følelse av håpløshet hos den tyrkiske minoriteten i området. En del av dem er nå så frustrerte at de ønsker løsrivelse og at regionen skal bli en del av Aserbadjan.
Forandring er mulig
Likevel har turen gjennom Iran overbevist Kristof om at forandring kommer i Iran også, hvis USA og Vesten bare har tålmodighet til ikke å forstyrre de undergravende kreftene som er i sving: høyere utdanningsnivå, en voksende middelklasse, økende frustrasjon med økonomien og forvitring av regjeringens maktmonopol gjennom større tilgang til informasjon.
– Min magefølelse er at hvis det ikke blir krig mellom Iran og Vesten – noe som sannsynligvis vil styrke regimet – kommer fundamentalistene til å ende opp som Mao, mens Iran blir et land ikke ulikt Tyrkia.
– Det får meg til å tenke på en ung mann jeg møtte som kom med følgende tankefulle bemerkning: “Det er normalt at gutter og jenter vil være sammen, hva er galt med det?”
– Romantikerne er på vår side og de er langt flere enn fanatikerne. Vi bør satse på dem, ikke på bomber, for å skape forandring, skriver han.
