Foto: Monika Flueckiger
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
21. august kunne talsmenn for regjeringen i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba bekrefte statslederens bortgang for hjemlig og internasjonal presse.
Ryktene om at Zenawi (bildet) var dødssyk har gått siden han ikke møtte opp på et toppmøte i Den afrikanske union i Addis Abeba juli. Han har ikke vært sett offentlig siden juni, og det er blitt meldt at han befant seg på sykehus i Brussel, ifølge Aftenposten.
Ifølge statlig fjernsyn var han blitt bedre de siste månedene, men døde plutselig av en betennelse. Visestatsminister Hailemariam Desalegn har nå tatt over som fungerende statsminister, ifølge statlig etiopisk radio og TV.
Fra gerilja til stat
Historien om Meles Zenawi er om opprøreren som selv har måttet ende opp med å slå ned opprør mot ham selv. Zenawi var nemlig en av geriljalederne i bevegelsen som kastet ut det forhatte regimet til oberst Megitsu i 1991. Etter dette var det knyttet store forhåpninger til en mer demokratisk utvikling i landet.
Likevel har hans Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF) tviholdt på makten. Zenawi ble en sterk alliert av USA i “krigen mot terror”, og en av Afrikas sterke menn. Han har blitt anklaget for autoritarisme, menneskerettighetsbrudd, undertrykking av etniske minoriteter og valgfusk.
Hyllet av EU-kommisjonær
EU-kommisjonens president José Manuel Barroso var blant dem som tirsdag hyllet den avdøde lederen.
– Han viste en sterk personlig drivkraft i mange år for å forbedre livene til ikke bare sine egne, men folk over hele Afrika. Det gjorde han gjennom sitt arbeid på områder som afrikansk samhold, klimaendringer og utvikling og ved å fremme fred og stabilitet, særlig på Afrikas Horn, sier Barroso til nyhetsbyrået Associated Press.
Spenning om fremtiden
Nå knyttes det også stor spenning om hvilken retning landet skal gå i under Hailemariam Desalegn. Abdirahman Mohammed fra Ogaden-foreningen, en gruppe for etiopiske dissidenter i Oslo, sier han foreløpig har lite tro på endringer.
– Jeg tror de fleste eksil-etiopere har en slags vent-og-se-holdning. Foreløpig kan ikke vi kommentere noe særlig da Desalegn hittil er en ukjent aktør i den etiopiske politikken. Folk vet lite om hans politiske syn, sier han til utrop.no.
Abdirahman er spent med tanke på at Desalegn kommer fra wola-folket, en av Etiopias mange etniske minoritetsgrupper.
– Han har vært visestatsminister inntil nå, og jeg tror han får posten som statsminister på midlertidig basis, nettopp fordi han kommer fra en etnisk gruppe som er ganske liten, og ikke vil oppfattes som en trussel mot den bestående orden i landet. Hvis det viser seg at han bare en gallionsfigur, ikke vil få noe særlig innflytelse, og bare følge ordre pliktig fra makteliten i regjeringspartiet, så er det lite håp for en økt demokratiutvikling i landet.
