– Gir håp om fred og etnisk forsoning

Av
Claudio Castello
-
En stor del av etioperne i Norge som har søkt asyl har jobbet politisk mot myndighetene, og sier de frykter for livet sitt hvis de sendes tilbake. Utlendingsdirektoratet avviser imidlertid dette, og sier situasjonen ikke er så ille som folk vil ha det til.
Foto: Andres Vargas
– Eks-diktatoren Meles Zenawis bortgang har skapt en mulighet for fred i Etiopia, selv om målsetningen i seg selv er vanskelig, er budskapet fra professor og eksil-etioper Getachew Begashaw. 
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Begashaw, som er økonomiprofessor ved Harper College i Illinois (USA) og selv flyktet fra regimet, har i årevis også fungert som talsmann for oromo-minoriteten i landet.

– En slik fredsprosess må kunne være i stand til å bane veien for nasjonal forsoning. Samtidig er det også viktig for USA å innse at deres langsiktige interesser i Etiopa ville bli best ivaretatt om de kan være med på å løse de interne konfliktene i landet, sier han til nyhetsbyrået Inter Press Service.

Meles styrte med en jernhånd i mer enn to tiår, og mange er nå bekymret for at hans fravær vil føre til et politisk vakuum i Etiopia.

– Vi må ta vare på denne sjansen. Ellers kan vi risikere en etnisk fragmentering av landet og Etiopia i verste fall kan bli et nytt Somalia. For regionen ville dette vært fullstendig katastrofalt.

Fred og politisk inkludering for alle er den eneste måten å redde Etiopia på etter Meles Zenawis bortgang, mener professor ved Harper College og talsmann for oromo-minoriteten, Getachew Begashaw.
Foto : harpercollege.edu

Etnisk delt samfunn

Obang Metho, leder i den Washington-baserte Solidarity Movement for a New Ethiopia sier at Etiopia nå mer enn noengang er et samfunn splittet på etnisk bakgrunn.

– Jeg ser dette på som en direkte konsekvens av Zenawis politikk. Han ville bare gagne seg selv og sine nærmeste, og tenkte aldri på folket.

Han mener det etiopiske politiske livet må åpnes opp for alle som vil bidra konstruktivt.

– Grupper som engang ble ekskludert på bakgrunn av regimekritikk, terroranklager og ”undergravende virksomhet” må gis legitim rett til å delta i det politiske livet i landet. Flesteparten av disse er jo fredelige, understreker han overfor Inter Press Service.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER