Foto: UTC Library
Forskerne Philip Brown og Hugh Lauder, henholdsvis professor ved Cardiff og Bath, mener fire trender på det globale arbeidsmarkedet virker sammen og legger press på regjeringer som ønsker å føre en mer selvstendig arbeidsmarkedspolitikk. I en artikkel i magasinet Eurozine oppsummerer de dette slik:
1. Globaliseringen av utdanningskompetanse
Verden har opplevd en voldsom økning i antall universitetsstudenter, det var så mange som 140 millioner av dem i 2007. Dette har ført til en enorm økning i det globale tilbudet av høyt kvalifiserte arbeidstakere som kan konkurrere både på kunnskap og pris. Kina har i dag flere studenter enn USA, og Asia forsyner verdensmarkedet med flere ingeniører og teknikere enn Europa og USA til sammen.
Å gjenskape en større grad av rettferdighet på det amerikanske arbeidsmarkdet vil være bra for økonomien og bra for landet.
2. Revolusjonen i forholdet mellom kostnader og kvalitet
Det såkalte kvalitetsgapet i høyere utdanning er raskt i ferd med å tettes, noe som fundamentalt forandrer måten selskaper tenker om den globale fordelingen av høykompetente jobber. Den nye konkurransen er basert på kvalitet og kostnader, og treffer både vareproduksjonen og finans- og banksektoren. I dag er transnasjonale selskaper i stand til å sette opp “oase-operasjoner” i lavkostnadsland, noe som var umulig tidligere på grunn av utilstrekkelig infrastruktur.
3. Fremveksten av «digital taylorisme»
Taylorismen kjennetegnet den andre industrielle revolusjon på slutten av 1800-tallet og besto i en systematisk effektivisering av industriproduksjonen gjennom samlebånd og en vitenskapelig kontrollert arbeidsprosess. I dag ser vi noe tilsvarende skje med høyt kvalifiserte jobber, som standardiseres ved hjelp av digitale verktøy og kommunikasjon. Dermed kan de utføres hvor som helst i verden.
4. Den globale krigen om talent
Det er i ferd med å utvikle seg en yrkespyramide med stadig større forskjeller i status og lønn mellom ulike høyt kvalifiserte jobber. Eliteuniversiteter konkurrerer i dag om de beste studentene som i sin tur konkurrerer om de høyest betalte jobbene på et globalt arbeidsmarked. Det store flertallet av høyt kvalifiserte jobber, som nyter lavere prestisje, rammes av denne forsterkede konkurransen og presses på lønn og arbeidsforhold. Det globale markedet preges med andre ord av et lite antall “vinnere” og et voksende antall “tapere”, som følge av økt konkurranse.
Større ulikhet i USA
Forskerne mener med bakgrunn i dette at den brutale virkeligheten i dag er at mens det globale arbeidsmarkedet bidrar til en viss utjevning globalt, fører det samtidig til større ulikheter i de fleste vestlige land. Alan Krueger, leder for Council of Economic Advisers i USA konkluderte nylig slik om problemet:
“… den økte ulikheten i USA de siste tre tiårene har nådd et punkt der lønnsforskjellene forårsaker et usunt gap når det gjelder muligheter, noe som igjen truer den økonomiske veksten. Å gjenskape en større grad av rettferdighet på det amerikanske arbeidsmarkdet vil være bra for selskapene, bra for økonomien og bra for landet.”
Farlig sparepolitikk
Men nøkkelspørsmålet er hvordan dette skal oppnås all den tid sparepolitikk er det de fleste regjeringene satser på som krisemedisin. Den blinde ideologiske troen på markedets magi fører til at ledende aktører ikke ser realitetene i dagens globale kapitalisme i øynene, mener forskerne. Ledende økonomer, som Joseph Stiglitz, har på sin side pekt på at manglende etterspørsel og økte lønnsforskjeller har forverret finanskrisen etter 2007. Et forskningssenter i Manchester beregnet nylig at offentlig pengebruk sto bak 57 prosent av de 2,2 millonene nye jobber som ble skapt i Storbritannia i perioden 1998-2007.
Gigantenes kamp
Men det er ikke bare manglende vekststrategier som er problemet, ifølge de to britiske professorene. Uthulingen av vestlige regjeringers mulighet til å drive en aktiv industripolitikk er også utfordrende. Dette er ikke bare et klassespørsmål, men også et spørsmål om forholdet mellom generasjonene og ulike etniske grupper i vestlige samfunn. For eksempel fører sparepolitikken til at eldre må stå lenger i jobb, samtidig som ungdomsledigheten øker, begge deler forårsaket av finanskrisen.
Forskerne konkluderer med at arbeidsmarkedet står foran en gigantenes kamp som vil utkjempes mellom krefter som ønsker å føre en nasjonal, demokratisk politikk på den ene siden og kreftene som utløses av den globale kapitalismen på den andre. Uansett hva utfallet blir, vil det avhenge av en type politisk lederskap som vi ikke har sett på lang tid, mener de to.
Les hele artikkelen her (på engelsk).
