Foto: Wikimedia Commons
Det er Annie Ernaux som står bak teksten som en rekke kjente, franske forfattere har sluttet seg til. Ernaux er en prisbelønt fransk forfatter. Teksten ble trykket i Le Monde denne uken og er oversatt for Morgenbladet av Anje Gjesdal med forfatterens tillatelse.
– Jeg har lest den siste pamfletten til Richard Millet, Langue fantôme (Spøkelsesspråk) etterfulgt av Eloge littéraire d’ Anders Breivik (Litterær hyllest til Anders Breivik) med en stadig sterkere følelse av raseri, avsmak og redsel, skriver Ernaux.
– Ikke ironi
Hun fortsetter med å avvise at teksten til Millet skal forstås ironisk og på et rent litterært plan, slik Millet selv har hevdet etter at teksten sørget for bråk i hjemlandet og dessuten vekket internasjonal oppsikt.
– [I]ronien finnes ikke der, og man kan lete med lys og lykte etter et fnugg av ironi i resten av teksten. Man mistenker at adjektivet «litterær» kun er der for syns skyld – for loven – som den innledende advarselen, gjentatt to ganger senere i teksten når Richard Millet erklærer at han ikke går god for Anders Breiviks handlinger.
Og for riktig å sikre seg unnlater han ikke å bruke en sofisme som er så blendende at den har kastet blår i øynene på hans forsvarere: 1) Perfeksjonen og Det Onde har alltid med litteraturen å gjøre. 2) Gjennom sine kriminelle handlinger har Anders Breivik ført Det Onde til sin perfeksjon. 3) Derfor vil jeg beskjeftige meg med den «litterære dimensjonen» ved hans kriminelle handlinger. Uangripelig. Hyll kunstneren som skryter av å kunne isolere og trekke ut den «litterære dimensjonen» alene fra en massemorders verk.
I virkeligheten er det ikke slik det forholder seg i det hele tatt. Det er litteraturen som her går i Anders Breiviks tjeneste – i den forstand at litteraturen er det essensielle punktet i utviklingen av Millets argumentasjon. Litteraturen blir tvangsinnrullert i en logikk av ekskludering og borgerkrig, og de politiske konsekvensene er, med mindre man er blind, åpenbare, skriver hun.
