Foto: Flickr
I hovedstaden Ankara har opposisjonen stått bak voldsomme protester mot det de mener er et forsøk på “islamistisk hjernevask” av millioner av skoleelever fra regjeringens side. Det skriver avisen Die Presse. Regjeringen på sin side mener at reformen, som innebærer 12 års skolegang i stedet for åtte, først og fremst vil bety at den allerede sterkt voksende tyrkiske økonomien i fremtiden vil bli forsynt med sårt tiltrengte ingeniører og akademikere.
Det som imidlertid bekymrer opposisjonen er at de tradisjonelle islamskolene, de såkalte Imam-Hatip-skolene, får langt bedre vilkår i det som for inntil få år siden var en strengt sekulær stat. Imam-Hatip-skolene er svært ettertraktet blant konservative religiøse foreldre, men ble trengt tilbake av det forrige regimet gjennom en lov fra 1997. Nå er skolenes status langt på vei rehabilitert.
– Ny gullalder for islamskoler
Ut fra det beskjedne antall elever på disse skolene, kan opposisjonens frykt virke noe overdrevet. Av landets fem millioner elever, går i dag kun 236 000 på islamske skoler. Men dette tallet er på rask vei oppover, og den nye loven vil forsterke denne tendensen, mener opposisjonen. På grunn av den sterke etterspørselen blir allerede i dag flere offentlige skoler gjort om til Imam-Hatip-skoler. Statsminister Erdogan sier selv at de religiøse skolene nå er på vei tilbake til “sin gullalder”.
Andre aspekter ved skolereformen er i ferd med å drukne i striden om den angivelige islamiseringen. En gledelig nyhet for den kurdiske minoriteten i landet, som teller hele 12 millioner, er at skolereformen for første gang tillater kurdisk språk som valgfag. Denne gesten overfor kurderne er imidlertid ikke nok, ifølge minoritetens egne talsmenn. De krever at kurdiske barn må kunne ha kurdisk som hovedspråk på grunnskolen – i stedet for tyrkisk.
