Foto: Marcelo Corvalan
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Henao, som er på invitasjon fra norske Caritas, skal blant annet bruke Norgesturen til å evaluere norsk-støttede prosjekter i det sør-amerikanske landet.
Men også de svært viktige fredssamtalene mellom regjeringen og den venstreradikale FARC-geriljaen har vært gjenstand for drøfting. Henao og Caritas er gjennom fredsinitiativer i de mest voldsutsatte landsdelene i Colombia sterkt involvert i fredarbeidet.
– Formålet er å få det colombianske folket og sivilsamfunnet til å bli mer deltagende i fredsprosessen, sier biskopen.
Jeg ser denne muligheten som den beste på lang tid.
– Hvordan vil du vurdere fredssamtalene så langt?
– Hele Colombia har store forhåpninger til at vi nå denne gangen endelig kan lykkes. Selv om man innser at det er store utfordringer knyttet til det å skape fred etter så mange år med krig og konflikt. Jeg tror samtalene sålangt har gitt en uvurderlig anledning til at gamle fiender kan, i første omgang diskutere grunnlaget for konflikten, og så skape enighet. Jeg håper samtidig også at fredsprossen videre kan lykkes med å styrke demokratiet i Colombia.
En aktiv kirke
Kirkemenighetene i landet, både katolske, evangeliske og andre har prøvd å være en aktiv fredsinstans, legger Henao til.
– I 80- og 90-årene, da konflikten var kanskje på sitt verste, handlet jobben om å skape fredelige alternativer gjennom en felles kirkefront for freden. Fokuset den siste tiden har vært på de regioner som har vært verst rammet av den væpnede volden.
– Kirken har gjennom lang tid jobbet for freden i Colombia, og nå håper vi at gjennom denne seneste prosessen så kan vi høste fruktene av dette arbeidet.
Eksilmiljøene er viktige
Norsk-colombianernes, og andre colombianske eksilmiljøers bidrag er, og vil, ifølge biskopen, fortsatt være enormt viktig.
– For det colombianske sivilsamfunnet er det viktig å få hjelp fra de som engang måtte flykte sin familie og sine hjem på grunn av konflikten. Colombianerne i utlendighet vet at de er invitert til å bidra, slik at byrden av hele fredsprosessen blir lettere å bære for oss alle.
– Tror du, innerst inne, at fred er mulig etter så mange år med hat og krig?
– Jeg ser denne muligheten som den beste i lang tid, kanskje som en historisk mulighet. Forholdene for å skape varig fred i landet er langt bedre nå enn f. eks på 90-tallet. Samfunnsklimaet er generelt gunstig, fordi det colombianske samfunnet er lei av denne konflikten. Og noe annet som også hjelper er at det internasjonale samfunnet ser en reell interesse av å avslutte konflikten og at Colombia begynner en ny epoke med fred og frihet.
Henoa tror på en nasjonal forsoning, men da må samfunnet garantere alle colombianeres sikkerhet.
– Alle colombianere, uansett politisk ståsted, fortjener å vende hjem til et land hvor de kan leve godt og trygt, sier han.
